Åstdalen's Edda

Edda, på dagen 10 måneder og skrotten på vei til å sette seg litt. Noen måneder til nå og litt skifte av pels, så kan dette bli bra det.

Åstdalen's Edda
NO41542/09 NJ(L)CH Bajas	19933/01 NJ(L)CH Varg	22783/91 NJ(L)CH Ullarhov's Skrubb
		06155/95 NJ(L)CH Raggi av Lirebu
	16924/02 Ruska	12360/99 Knektedammen's Bugg
		22892/95 Janka av Lirebu
NO58154/12 Fenja	NO36810/10 Nord UCH Nord J(L)CH Vamyra's M-D Lukas	FIN47087/06 Int Nord UCH SE FI J(LÖ)CH Lehtikankaan Niki
		08140/04 NUCH NJ(B)CH Elglosens Troya
	12915/08 Åstdalen's Lava	08355/03 NJ(L)CH Puck
		13333/99 NJ(L)CH Åstdalen's Menja

Etter å ha testet på wirebjørn for noen dager siden og så på levende bjørn i hegn dagen derpå, så var vi heldige og fikk mld om en bjørneobservasjon. Edda og jeg reiste avgårde for å sjekke hvordan hun taklet det. Allerede før vi kom fram til der den var sett markerte hun tydelig på overvær. Framme ved plassen for observasjonen markerte hun tydelig og tok sporet med en gang. Hun sporet gjennom kratt og storskog på en forferdelig skogsbunn som det var helt jævlig å gå på i mørket. Det ble et par kilometer, men da ville jeg ikke mer. Ankler og knær var mer enn fornøyd. Det var hjernen også etter den flotte innsatsen av Edda.

Det første møtet med "bamse" ble vår egen kjære Olaf som hang etter ei bjørk borti skogen her. Hadde lagt et slepespor med ferskt bjørneskinn fram til der den hang. Skinnbiten hang inni "bamsen" noen timer for at den skulle lukte litt ekstra. Det ble full los, men hun reagerte en del da jeg leet på kreasjonen. Var egentlig litt misfornøyd, men skit au.
Dagen etter gikk turen til Flå og slipp på levende bamse i hegn. Det gikk faktisk langt bedre. Hun rrygga ikke etskritt da hun oppdaget bamsen og holdt en veldig jamn og fin los. Dessverre holdt hun noen meter for lang avstand til at det ble godkjent losarbeid, men her er det muligheter. Noen situasjoner med fersk bjønnlukt og s ny tur til Flå. Da vil jeg tro at mulighetene er temmelig gode.

Edda i "vårt himmelrike"

Etter å ha blitt kjeppjaget av ei sint tikke så var det godt å kunne slappe av litt ved det lille tjernet i Åstdalen.

"Det der er vannet mitt" kunne det nesten virke som om tikka mente. Edda holdt i alle fall på å få juling før vi kom oss avgårde.

Litt eldre og litt mer fasong.