My home is my Castle, var det en som skrev en gang i tiden.
I det minste synes jeg det er godt å ha et sted å bo der det er fred og ro.

Livet på Sandbakken Skal jeg ikke dvele så mye ved. Deler det så delvis med Marit, halvt nordlending og halvt nord-trønder. Etter 25 år på sydligere breddegrader har hun fortsatt bevart det meste av dialekta. ER det rart jeg stort sett går rundt og sier "HÆ". Innimellom god unnskyldning for ikke å ha hørt/forstått meldinga som kom (håper hun ikke leser dette). Som dere kan se er vi omgitt av skog - myr - vann og vilt. Fint miljø å bo i for den som trives med å høre barnåla falle.

Utsikten fra verandaen mot tjernet og myra.
Her kan elgene beite og tranene spille sine trompetsoloer.

Innimellom slagene påtar jeg meg gjerne noen fotooppdrag eller litt skriblerier.
Saklig og informativt eller muntert og sleivete. Prøver på begge deler.
Da er det fint å sitte ved kontorvinduet og kikke ut mot tjernet og se på alt som kan skje der nede.
I de 2-3 månedene isen er borte skal det ikke mye tålmodighet til for å se storfisken vaker
eller elgen beite det saftige graset.

Er det no rart man kan bli inspirert?

---