Jeg var 13 år og hadde akkurat blitt konfirmert.
Harejakta stod for døra og med min første hare i friskt minne, selv om det snart var et år siden. Konfirmasjonspengene skulle bl.a. "investeres" i hagle. Far hadde et par år tidligere kjøpt ei Valmet 212K og skjøt ikke så aller værst med denne. Som far så sønn, og jeg skulle også hae i slik. Nede i Brumunddal, hos datidens "våpenhandler" hadde de dessverre ingen slik inne. Nei, men de hadde ei i cal. 20, lita og snerten. Jeg kjøpte den, for Valmet var et must, og det hasta. Penga brant i lommen.
Valmet'n som ble en erstatning, men som siden viste seg å være et meget lykkelig valg.
Bomma nesten aldri på haren med den. På ryper derimot var det utrolig hvor dårlig jeg skjøt.
Det var egentlig ikke så aller værst så lenge jeg fikk fatt i Vihtavuori ammo. Etterpå ble det en tragedie!!
Vakkert? Slike dager har vi hatt mange av sammen. Harelosen går og det er ikke tid for skyting ennå.
Synd man ikke var fotointeressert den tiden.
Jakt er langt mer enn å skyte et og annet vilt, som man kan se.
