Den kanskje mest upåakta rifla mi, men dersom jeg tenker litt tilbake,
så er det kanskje den jeg har hatt flest "store" øyeblikk sammen med.
Vi starter med et bilde fra 6. mai 1987.
Jeg har skutt min første svartbjørn, en flott rusk på 10 fot og 10 tommer.
Den hatteprydede fyren til høyre er min guide, Pete. En uforglemmelig kompis og underlig skrue.
Hadde bare ett våpen, en utgammel Win 94 i .30-30 som'n brukte til alt fra skyting til skrutrekker.
Storbukkort i 1987. Bukken ble skutt ved noe vi kaller "Drammenshøgda" i Ringsaker.
Velkjent villreinpost for gamlekara og fungerte fint for meg også.
Gullkrone selv om bukken veide beskjedne 75 kg.
Storbukkort i 1989. Bukken ble skutt i fellesjakta og falt på Stor-Elvdals grunn.
En skikkelig rusk på 91 kg som ble bært ned i for få vendinger. Er det rart man har fått vonde knær.
Langt hold og leie forhold, men med den rifla er det ikke mye som er gått skeis.
Vi er tilbake i 1987 og mer bjørnejakt. Ikke så stor denne, men en fantastisk jaktdag. Minner om ridetur i Westernsadel
og ettersøk etter en jaktkamerats påskutte bjønn senere på kvelden, sitter fortsatt som spikret i minnet.
