|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
fjellturer på utkikk etter "Livets glade gutter"
Etter en fornuftsvurdering av å sitte nede i furuskogen og småmyrene ned mot bygda for å se etter villrein falt avgjørelsen om å ikke søke på villreinjakt dette året. Blir liksom helt feil det å sitte og se inn i en furulegg mens man venter på villreinen. Enkelte ganger vil imidlertid tilfeldighetene at ting blir annerledes enn man hadde tenkt. ikke for det. Jeg var ikke på reinsjakt, men fikk oppleve en jaktkompis sitt forsøk på å felle en rein. Det endte med både nedturer og oppturer, men at det ble en flott dag, se det er det ingen tvil om.
Jeg var på palss før det var skytelys. Skulle postere litt etter bjønn og siden var det skogsfugl som stod på programmet. Ja, var jeg heldig og fikk se en hjort så var det fellingstillatelse på det også fra denne dag.
Morgensola har akkurat presset vekk morgnens lave skydekke og den trolske stemningen er på vei til å gå over til en fantastisk solfyllt dag. Slike vi ikke har hatt i overflod av denne sommeren og som i dag kom til å nytes i fulle drag og helt til mørket senket seg igjen.
Jeg fikk høre noen merkelige lyder oppi skogen ovenfor meg. Skraping og klakking. Først satt jeg nå bare å undret over hva i alle dager dette ver, men så begynte det å demre for de små grå. Her nede i skogen finnes det litt villrein, og det måtte være en slik som lot sitt morgengretne humør gå ut over ei eller anna lita uskyldig buske. En liten tur opp på en liten kul avslørte et flott syn. Med tanke på at Tor har rett på et dyr, så ble det å sende han en sms. Kom deg "til fjells", her er det rein. En litt nøyaktigere beskrivelse fikk han riktignok og jeg satt meg godt til rette for å nyte synet. Bjønnjakt, tiur og annet "uvesentlig" ble egentlig glemt i morgenstunden. Flere år siden jeg har hatt et så flott syn. Til slutt trakk de inn i skogen og forsvant. Tor derimot, han dukket opp, men litt for sent.
Så var det "alvor". Tor tok en litt annen rute inn o skogen for å være sikker på å ikke værstøkke. Jeg må vel innrømme at jeg neppe hadde sett bukk under 50 kg, men det kunne jo være flere enn de jeg hadde observert. Her var det bare å forsøke å finne dyrene og observere. Jeg satte meg til å vente og forberedte meg på slakting og bæring, for selvsagt må man forvente å hjelpe ti når en har dratt kompiser ut i elendigheta på denne måten.
Tor fant en liten bukkeflokk, men antok at den midterste av disse var for stor for hans kort. I stedet ringte han meg og ba meg komme for å fotografere. Den tanken er jeg takknemlig for, da det ble en meget trivelig formiddag ved reinsdyra. Holdet er riktignok i drøyeste laget, 140-180 meter vil jeg anta, men jeg knipset i vei og så kan en slette når en kommer hjem Det er fordelen med å ha planlagt en jakttur med kort gange. Stort og tungt speilreflekskamere forefinnes i sekken.
Var det selveste gamlefar som lå der og tygde drøv?
Så var han på beina. Om han var størst skal ikke sies, men stor var han i alle fall. Det var nok en til som var i samme klasse.
4 av 5 tett samlet og i rolig beiting. Den minste sees bak til venstre og er nok i tyngste laget, ja.
F.... jeg kjente nakkehårene leet seg. Det vinddraget kjente gamlefar også og midt i fortæringa av mosedotten ser og værer han skeptisk i vår retning. Pokker, hva nå?
Han drar med seg de andre litt unna. Travelt har de det ikke og stopper mange ganger for å beite og småkrangle.
Gjengen samlet før "avreise".
Det er to, ja, men her er det nesten så en kan bli lurt.
Så var det på'n igjen.
Morna!!
Etter denne opplevelsen var det tid for litt påfyll for "slunkne" mager.
I dette været er det ingen tvil om at vi foretrakk å sitte ute og bare nyte, selv om grunneierne har satt opp ei koie til fri avbenyttelse like ved. Den kan imidlertid bare få stå der og vente på gjester denne dagen.
Kommer det noen gjester i dag, mon tro?
Etter mat og høneblund i sola var det tid for å kikke litt mer etter gråskjegg. Støkte en som var for kjapp for meg,
men eller så jeg ingen ting. Fikk radiokontakt med Tor om at han også var på vei mot samme område, så jeg satt meg og vente.
Lukka kanskje øya noen sekunder her også, jeg :-)
tor hadde med Bella for å se etter bjørnespor. Fant ei gammel sporrekke, men greide ikke å holde sporet.
Vi får satse på ferskere spor en annen dag.
Det ble litt omsorg for den lille grå også før vi tok ei siste økt.
Tor for å se etter mer rein, mens jeg tok nok en resultatløs runde etter skogsfuggelen.
Så har Tor og jeg vært ute på ny tur. Det var oppdaget en skadet villrein, og vi fikk tillatelse til å forsøke å felle den.
Hvordan det gikk? Joda, det gikk bra for både oss og reinen. Den slapp flere lidelser og vi fikk trening i både slakting og bæring :-) Den nye Kricostokken ble innviet i jaktens edle opplevelser med en fin reinsbukk, så får jeg heller stå ut med at den var halvt blind.
Kanskje ikke de omgivelsene man forbinder med villreinjakt, men det er blitt slik her lengst syd i Rondane Sør villreinområde at dyra går i skogen og beiter det meste av sommeren. Får ikke de store naturopplevelsene og det vide utsynet, men spennende smyging i dritblaute myrer kan det bli nok av. For egen del resulterte dette i at jeg nå har felt dåhjort, hjort, rådyr, villrein dette året og mangler bare elg på alle skandinavias hjorteviltarter, samt at det er blitt villsvin og bever. Da er det å legge skjebnen i Nanna og Ask sine struper og satse på at elgen faller i stålos langt inne i Storstillias dype skoger. Jeg sa til Tor etter fallet at jeg ønsker meg to storviltarter til i år. OK, elg er den ene, og da må det bli bjønn, jerv eller etter hvert ulv som blir den andre. Det hadde jo vært topp!