Sov litt lenge i dag, me ndet var jammen godt. Etter en god frokost og en hyggelig samtale med en nabo her, så bar det avgårde. Vi skulle smyge på gris og dåhjort. Da kan en jo helt klart snakke om urutinert jeger, men det er artig å prøve. Så ingen hjort selv, men Håkan så noen og bl.a. en stor som gikk mot meg. Hvor den etter hvert tok veien er det ingen som vet, men jeg så den ikke. Så imidlertid ei rågeit som stod og kikka forundret på meg. "Hva bedriver norrbaggan her?" kunne det virke som om hun tenkte der hun stod og ikke ante at hun var fredet. Litt seinere kom jeg meg inn på en gris i et lauvkratt, men det var så mye kvist at skudd var helt utelukket. OK, slik kan det gå. Litt seinere så Håkan ei utmagret hind som vandret til de evige jaktmarker.

På ettermiddagen skulle jeg ta ei lita økt i et tårn for å vake litt etter hjort og gris, men da tok vinden så tak i meg at det var unerlig at ikke både jeg og tårnet blåste ned. Lurer på hva det er med meg og svenske vindguder. Kompiser kan vi umulig være.

I morgen er det storjakt i Boda, så da får vi se om det ikke kan bli et smell eller tre. Hadde vært moro det før ferden går til gamlelandet.

I og med at vi var seint hjemme i går kveld og at vi skulle vaske oss ut av huset på morgenen, så var vi en time sinere på plass i dag. Jeg slapp Diva der jeg trodde det var størst muligheet for å finne hjort og anders slapp ungbikkja Blixtra slik at vi kunne postere for hverandre. Det gikk nok en time før losen runget, men da var Diva på hugget ei god stund framover. Rundt og opp og ned i terrenget drev hun. Flere timer uten at det gikk ut og uten at vi fikk sett dyret, langt mindre skutt. Imens fant Blixtra ferske spor og jobbet med dem. Hun fikk ikke skikkelig fart på det og Anders fikk etter hvert se en fin bukk som ikke ville ut av ungskogen. Litt press, så gikk den imidlertid ut, uten at det hjalp oss. Anders fulgte på og hadde flere nesten-muligheter. Det er nå imidlertid slik, at nesten er ikke nok. Jeg hadde tatt oppstilling på en liten fjallknatt. Derfra hadde jeg god oversikt over flere mulige ruter ut av området den befant seg i, og Diva fikk bare få lov å holde på inntil videre. Til slutt fikk jeg høre bukken nede i krattet. Geviret slo mot frossen kvist et par ganger. Sansene ble skjerpet og Anders fikk melding over radioen om å presse på litt til. Så fikk jeg se den, på vei rett mot meg. Den stoppet et par ganger, men jeg hadde den rett i front. Deretter svingte den inn i krattet bare 50-60 meter fra meg og ble borte. Jeg gikk ned i knestående og holdt meg skuddklar. Et par steder dukket den opp i ei glenne og til sist stoppet den så jeg så litt av bogen i et lite høl mellom kvist og kratt. Krico'n ga den et lite rapp og så var jakta over. Fornøyd??? Nei kan du tro det? Joda !!!!!

Blixtra syntes dette var skikkelig stas og busta som ei skikkelig elgbikkje.
Bra, slik var bestemor Rafale også og bedre jaktbikkje til rå og då skal en lete lenge etter.

Solskinn på bukken var jo ikke noe minus. Egentlig så var det en skikkelig solskinnsdag :-)

Anders seer litt skeptisk ut her, og det var forståelig. Undertegnede hadde kokt egg til nistepakka og de var ikke hardkokt, for å si det enkelt. Lettere å drikke enn å spise i alle fall!
For ordens skyld. Jeg har ikke lagt kikkerten på varmen, det bare ser slik ut :-)

Så var dagene ved Finspång over og jeg må si takk for nå og forhåpentlig "På gjensyn". Først og fremst til Anders som hadde invitert til denne fine turen, og så til Thomas som bød på grisvak, Martin, Martin, Andreas og andre som vi traff. En er jemmen heldig som kjenner slik folk som byr på det beste jeg vet. Jakt med hund i alle former der bikkja bjeffer er liksom toppen det da. Så får jeg se hva resten av uka byr på. I morgen blir det vel smygjakt og det tror jeg faktisk bikkjene setter pris på. Lørdag, da blir det musikk i skogen med storjakt på Boda.

Anders hadde besøk av en som ville se og høre Dundra og Hauk. Han ble plassert "i midten" og så gikk vi med hver vår hund mot han. Dundra fant ikke vilt og Hauk dro stikk motsatt retning med 2 rådyr. Det ble vel ingen "toppendag" for valpespekulanten, men han var bli og hyggelig ved avreise, så kanskje ble det en kandidat likevel.

Ettermiddagen brukte vi til litt smyg og vak etter hjort. Jeg fikk til slutt se 7 stykker, deriblant en fin bukk. På et eller annet underlig vis (slikt skjer egentlig temmelig ofte) så fikk de været av meg og kjappa på inn i ungskogen igjen. JA -JA, et jegerlig er fullt av skuffelser, men det snur innimellom til litt lysere dager.

Kvelden skulle brukes på et annet jaktterreng som jaktlederen disponerte. Der skulle vi sitte i hver vår vakkoie og forsøke oss på lokal gris, svart i fargen sådan. Først kom ei hind og kalv tassende forbi, så ble det stille, leeeenge. Med ett oppdaget jeg noe øverst på et jorde på oversiden av foringsplassen. Jeg gjorde meg klar og fikk se en liten gris komme trippende mot meg. Den stoppa opp til på 60-80 meters avstand, men jeg vill ha den helt fram. Da ville holdet bli bare 30-35 meter. Mest passe det i mørket. Nå skulle det bli gris, tenkte jeg i mitt stille sinn, men neida. Vriompeisen tassa inn i et lite kratt og der forsvant den i desembermørket. Jeg hørte den gikk forbi koia jeg satt i, men så den ikke mer.

Her tilbagte børsa og jeg noen timer på kvelden. Fin koie og fin plass, alt lå egentlig til rette,
det var bare grisen som ikke hadde forstått det, eller var det kanskje nettopp det den hadde gjort?

Vi var 3 jegere og 5 hunder i dag. Da måtte det jo bli liv. Anders slappp Dundra, Martin slapp sin drever (jeg husker ikke navnet) og jeg slapp Diva. Gikk inn i samme skogsområde, men fra forskjellige kanter. Det var trivelig å stå på høyeste punkt og lytte ei stund :-)

Selv så jeg først 2 dåhjorter, trolig hind og kalv. De var ikke i los og jeg hadde heller ingen god skuddmulighet. Deretter så jeg 2 rådyr og der kunne jeg skutt, men dette var heller ikke drevdyrene så de fikk gå. Til slutt gikk losen for drever'n og Diva langt ut av lovlig jaktområde, så jeg tok bilen og fikk fatt i dem. Drever'n langs en vei og absolutt på tide å få fatt i. Han hadde virkelig stått på og jaget lenge sin unge alder til tross. Den kan bli bra. Diva fikk jeg fatt i et par kilometer lengre vekk. Hun kom i fullt drev med hind og kalv. Dundra hadde et par loser inne i området, men vi fikk ikke se drevdyrene.

Grisbøk i et område med mye affærer etter gris. Her likte ikke Hauk seg spesiellt godt.

Etter matpausa ble det både Dundra og Blixtra for Anders og Hauk som skulle ut for meg. Hauk kom rett opp i grisluft og var veldig trang i søkene ei stund. Deretter reiste han avgårde, men jeg er ikke helt sikker på hva han hadde for seg. Ble i alle fall koblet i los etter ei god stund, også han langt utenfor jaktområdet. Dundra hadde også nå et par loser og Anders fikk skutt en kalv som etterpå viste seg å være skadet. Av hva, vet vi ikke, men den hadde et åpent sår og så ikke bra ut over skuldra.

Dundra og Blixtra er svært så fornøyd etter å ha vært med på dagens eneste fall.

Ble alene i dag, da Anders ikke kommer før på kvelden. Slapp Diva der jeg var blitt fortalt det skulle være hjort, og det var det. Tror de hadde blitt oppmerksom på meg før bikkja fant dem, så det dro rett ut. Gikk tilbake til bilen og kjørte rundt for å stoppe villkatten fra langtur. Ingen vits å bruke energi på det da det kommer flere dager, og da er vi flere poster også. Ble vel ca 45 minutters drev på henne.

Etterpå var det Hauks tur til å forsøke seg. Han fikk rådyrlos, akkurat som om han ikke har muligheten til det hjemme. Kunne nå ve lfor pokker sortert ute en hjort! :-) Det tura fint ei stund, men så ble det nok var meg og dro ut det også. Han hadde heldigvis vett på å gi seg og komme tilbake etter hvert.

Diva og Hauk kikker mot vinden. De værer vel litt også, vil jeg tro.
Det lukter hjort, men nå skal det ikke være mer mosjon før i morgen.