Sverigetur, på jakt etter dåhjort.

---

Tor og jeg har vært så heldige å bli invitert til ÖsterGötland for å jakte dåhjort et par dager.
Det skal bli spennende med nye jaktmarker å ferdes i og kanskje få høre noen gnistrende dåhjortloser.
Med litt tur treffer vi på et villsvin eller to på kvelden også, men det er ikke førsteprioritet på denne turen.

Skal også treffe noen oppdrettere av Fauve med jakt som prioritet. Det skal bli hyggelig.

Tar med et bilde fra januarturen, bare for å minne meg om noen fantastiske dager i et område ikke så langt fra der vi skal jakte nå.
Om det blir bare halvparten som moro, ja så har det vært en meget vellykket tur.

Det ble ikke noe fall første dagen, men det er bare fordi webmaster på denne siden dummet seg ut noe skikkelig.

Her er gjengen samlet ved nistepakke og gode historier. Det kan se ut som om Tor ljuger noe aldeles forferdelig til svenskene her,
men hva som egentlig ble sagt skal jeg ikke røpe. Tor med rød caps, jaktvert Håkan på skinnsekken, kompisen Ingemar, og Henry Forsberg fra Madfällans Kennel.

Ardent ble sluppet i dåhjortskog for første gang og var nok litt lauskjeftet på beitesporene. Da det ble uttak jaget han utmerket helt til hjorten dro ut. Jeg hastet etter med RegjeringsMazda'n og fikk ropt han inn et par kilometer unna. Bra jobba.

Ny rast og nye historier, også korvgrilling over sur fururøyk :-)

Deretter var det Regals tur til å vise sine egenskaper. Han fikk uttak ganske fort, og drevet gikk "på skinner". Det var da undertegnede gjorde tabben og to flotte bukker kunne elegant trave forbi uten at noen ble liggende igjen. Hvordan det kunne skje er det bare "hin mannen" som kan svare på. Selv er jeg forferdelig skuffet. Endelig skulle jeg få skutt en skikkelig bukk i los for Regal, og så gikk alt i dass. Ja - ja, jegerlivet er tøft. Vi får ta dem i morgen.

Det ble like fint jaktvært og like bra med vilt (for ikke å si langt bedre) på lørdag. Håkan slapp sin Mynta og det ble los nærmest umiddelbart. Både en hind og en kalv ble skutt på formiddagen, og vi hadde en flott økt. Selv så jeg overhodet ingen ting, men Tor så bl.a. en flokk på 9 hjorter.

Ardent venter på at postene skal komme på plass så han får lippe løs.

Håkan, Tor (delvis skjult, Kjell, Peter og Ingemar i det vi tar en kjapp rast.

Andre slippet blir med Ardent. Han finne rådyr, av alle ting, og har en utmerket los. Vi skal ikke skyte geit og killing, så når det passerer hos Tor blir den firbeinte satt i bånd. Deretter er det litt kjapp rast i skogen før nytt slipp. Ardent denne gang også, samt at Peter slipper sine Kopov. NÅ skal grisene tas!!

Her inne hadde Ardent en kjempelos på andre slippet. Drøyt to timer gikk det i ett og da dro det ut av "vårt" område. Jeg fikk en mosjonstur og klarte til slutt å få koblet jan. Det var en meget sliten dåhjort som passerte meg 30-40 meter foran hunden. Hørte den pese lenge før jeg så den.

På hjemturen var vi innom hos Peter og så på trofeer. Her er noen av de fineste han har skutt. Dette er gjort på snaut 10 år!!!
Fra gamle dager husker jeg en sang som bl.a. hadde denne strofen: "Der skulle vi ha vøri Kal, vi skulle reist i fjor!" Slik er det vel egentlig med Tor og meg også. Der skulle vi helst vært hele tiden.

Søndagsmorgen skal Tor være skyteinstruktør og jeg skal sitte på en post der gris og hjort har let for å komme utpå. "Lister" meg på plass i mørket og på tykt lag av frosset eikeløv. Dere kan selv tenke dere hvor stilt jeg listet meg da. Fikk ikke se noen ting, men hørte en gris som grynta ikke langt unna i mørket. Var vel støkt da og varslet sine artsfrender om at "Tobein" var ute og lusket. Tar til slutt med noen bilder fra området rundt posten.

Regal og Ardent er snart klar for hjemreise, men vi har et håp om å få vende tilbake en dag til jegernes drømmeland.

Da var vi hjemme igjen og det er tid for en kort oppsummering.
Vi bodde hjemme hos vår jaktvert og hadde det aldeles utmerket. Ikke akkurat vant med å bo slik vi, når vi er på jakt.
Fikk til og med all mat servert. Det kaller vi luksus.

I løpet av disse dagene var det kun i ett slipp at det ikke ble los, noe som må sies å være meget bra. For egen del fikk jeg bekreftet at også Ardent jaget hjort av hjertens lyst, noe som var godt. Det var tross alt hans første besøk i Sverige. Regal jaget som vanlig bukk, og jammen ble de nærgående også. Hadde jeg hatt en litt langskafta håv så burde fangsten vært sikret. Vi så mange hjorter og den ene dagen ble det fellt to. Tor og jeg lykkes ikke helt, men vi var nære på flere ganger og spenningen var på topp, gang etter gang. Håkans Fauve, Mynta, jaget som bare rakker'n og Tor var skikkelig nære på der. Hans Münsterländer, Nya, var litt uheldig med sin inngripen ene dagen, men vi får skrive det på jaktlystens konto. Det er jo egentlig jaktlyst det handler om for å få dyktige hunder, så hun må tilgis øyeblikkelig. Peter hadde med et par Kopov og fikk en skikkelig stålos på gris i et tett kratt. Der skulle jeg egentlig likt å fått gå innpå. Det ville vært moro, men kanskje en annen gang, Peter?

Siste morgen satt vi på post for å kikke etter gris og evt en skikkelig hjort. Vi så ikke noe, men jeg støkte nok en gris når jeg gikk på post i mørket. Den grynta grovt og misfornøyd til meg som en liten hilsen om at jeg var lurt. Vi traff en del nye jegere og med felles interesser gikk praten lett. Interessant dette, ikke minst for meg som ikke er så forbasket opptatt av sosial omgang hele tiden. Det må da gå an å trives i sitt eget selskap også, men rundt en svensk kaffevarme er det alltid trivelige mennesker å omgås.

Da er det val bare en ting som gjenstår, og det er å si TUSEN HJERTELIG TAKK, til dere alle:
Sara - Håkan - Ingemar - Henry- Ingmar - Peter - Kjell - Mynta og Nya (og noen hunder jeg ikke husker navnet på).
Så håper jeg vi kan si: VI SEES!

Så må jeg innrømme at"Lykken er å kjenne mange svensker!" Ja da skjønner dere vel resten.

Først blir det en liten tur i romjula til en gammel bekjent og god kamerat. Svenskene er heldig slikt. Dyrene der borte kjenner ikke til julefeiring og fredningstid når folk flest har god tid til jakt. Det er bare her hjemme i Hakkebakkeskogen at slik er viktig.

Deretter blir det nok en tur til ÖsterGötland og området jeg jaktet i for snart et år siden. Jeg skrev den gang at jeg hadde vært noen dager i himmelen og en dag i paradis. Vel, det blir noen dager til i himmelen. Underlig at jeg kommer dit, egentlig.
Hva annet kan jeg avslutte med enn at "Så godt at slike venner finns"

---