et viltrikt jaktområde
Det ble noen underlige dager hos Ulla og Thord ved Adelsnäs. losen var i gang nesten før vi hadde fått av halsbåndet i hvert eneste slipp. Postere derimot, det fikk vi ikke til. Lurt hver eneste gang. Ja unntatt de gangene det kom vilt i losen som vi ikke skulle skyte, da. Slik er jakta, men jammen var det moro lell.
Ei hind passerte reisefølge Tor på noen meters avstand. Den levde imidlertid trygt og han måtte i stedet koble Rafale.
Jeg stod på post ved et sted der det tidligere var drevet kullbrenning.
Ei mile holdt meg med selskap på posten og en råbukk snek seg forbi gjennom kvister og kratt.
Ikke mulig å skyte i en slik situasjon, men jeg så da vilt.
Kullmila vitnet om tidligere tiders gjøren og laden i disse områdene.
Artig at jeg oppdaget ei mile som grunneierne ikke visste om fra før.
