Oter og oterspor
noe nytt i vår lokale fauna

---

Vi skulle til Åstdalen for å pakke inn elgtrack'n for vintern. Det ble litt venting før Jon kom og jeg passa på å kjøre innom Skvaldra en tur. Derfra så jeg et spor på Åsta som jeg funderte på hva kunne være. Det ble å ta trugene fatt. Med rundt 20 kalde utpå isen så beit det i kjakan, men jammen var det nå flott utpå der! Vi får si som Freia:
Åstdalen, ingen over - ingen ved siden!

Åstdalen motsols fra brua på Brubakken.

Og her medsols. Dette er jeg temmelig sikker på at er Åstdalens mest benyttede motiv, bare ikke om vinteren.

Her var sporrekka som fanget oppmerksomheten. Det viste seg, så snart vi kom dit, at det var oterspor vi hadde funnet.
Den hadde forresten brukt det samme sporeet flere ganger.

Ei sklie fra en liten kul og inn under ei gran der den trolig hadde holdt til ei lita stund.

Her har oteren smygi seg under ei gammel rot.

Granskogen ga mulighet for å ferdes i mindre snø.

Her kom brått sola opp og gjorde det enda mer stemningsfullt.

Her var enden på sporet. Ned i et høl i snøen og "borte vekk". Jeg stoppa for å ta noen bilder med telefonen,
da kameraet lå igjen hjemme og plutselig så var det ikke mer snø der.

Jon, ta telefonen min, tror jeg var det første jeg sa. Så var det å forsøke å komme seg opp på isen igjen. Det gikk ikke. Den venstre truga satt ikke akkurat fast, men opp på isen fikk jeg ikke løfta den. Den venstre truga satt fass i mudderet på bunnen. No less - no more!
Det gikk jo bra til slutt. Jon fikk fatt i trugene, ei etter ei, og kneppa dem av. Jeg var bittelitt blaut og skikkelig møkkete. Det var ingen fare, men jeg kunne jo blitt litt blaut og kald. Dessuten ble trugene temmelig tunge å gå med etterpå ;-)

Takk til Jon for at du hjalp til og så må jeg jo innrømme at det er utrolig hva ei lita melding på FB kan føre til av kommentarer.
Vi hadde det nok "litt" moro med dem begge to.

---

Til toppen av siden