|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
| Jakt Jakta 2010 Sverigetur Rev Gaupe Bever Villrein Elg Rådyr Bjørnesporing Jakta 2009 Jakta 2008 Jakta 2007 Jakta 2006 Jakta 2005 Jakta 2004 Jakta 2003 Gamlekara Elgjaktlaget Rådyrjaktlaget |
|||
 |
|||
Så er et nytt år i gang og jeg håper det vil bli litt bedre jaktvær i året som kommer. Det ble liksom aldri det helt store i år, verken etter elg, eller rådyr. De fineste jaktturene hadde vi vel til Sverige , den ene i januar og den andre i desember. Nå er det dye kolber på gang til et par av riflene, så kanskje blir det norsk flammebjørk på de mest brukte det kommende året? Vi får nå se.
Uansett blir det spennende å se hva de yngste firbeinte viser den kommende sesongen. Diva jaget jo bra helt til hun falt ned på Helgøya og Nanna viste lovende takter før snøen og skaren ødela elgjakta. Dessuten skal vi sikkert tasse en del kilometer etter bamsen også denne sesongen og tar jeg ikke feil blir det noen fantastiske vårmorgener på utkikk etter Børre Bever i de lokale vassdragene og kanskje et svenskt eller to. Om lykken står oss bi bli det hundejakt etter dåhjorten i de svenske skoger når høsten kommer også. Godt man har gode venner!!! Takk skal dere ha for alle opplevelsen dere byr på!!!
Det startet med en Sverigetur til Finspångområdet og videre til Rimforsa !
Det blir et par timer med smygjakt først på dagen, uten at det bærer frukter. Så er det kjapp raset, før vi setter oss ut på de to lovende punktene. Rett før skytelyset forsvinner smeller det hos Anders. Min telefon får hikke, så jeg får ingen melding, men om den hadde kommet fram, så kunne jeg ha lest: "Jaaaaaa!!!!" Det vil si at han hadde lykkes til gangs.
Som dere ser, så hadde han god grunn til å sende en slik melding.
Slik så den ut på nært hold.
Foruten jakta, så hadde vi da noen flotte opplevelser ved siden av også:
En ørnefamilie hadde inntatt området og eksponerte seg for oss flere ganger.
Den siste jaktdagen ble brukt ved Rimforsa og der så jeg mye vilt på en dags smyg. 10 hjorter, men ingen stor nok til å skytes. 1 elg, 1 rev, 1 rådyr og 3 villsvin. Jeg var dessverre ikke kjapp nok til å få skutt noen av grisene, men hadde jeg vært litt mer rutinert, så skulle det nok falt en gris eller to. den ene lå faktisk til jeg var bare et par meter unna. Jeg vet ikke hvem som skvatt mest, grisen eller jeg. At det blir vakkert der grisene har rotet skal ingen kunne påstå, men jeg så klart at hjortene nyttegjorde seg denne gravingen ved at de fant en del lyng å spise på der grisen hadde "bøket" og så lå de faktisk i noen av disse haugene av lyng, mose og jord.
Så var jaktturen over og jeg måtte vende nesen hjemover. om det skal være noen trøst, så sparte jeg i alle fall ammunisjonen :-)
Fikk forresten en invitasjon om å komme igjen, så da får jeg fortsatt sjansen om en får leve og holde seg frisk.
Beverjakta ble en våt fornøyelse
Her er gnageren 2010 "på tørt land" og det ble noen bilder før jeg fikk vassa inn til fast grunn.
Vel hjemme viste vekta 17 kg og et alt for stort utgangshull. Hmmmm, da var kanskje V-max oppskrytt lell, da.
Etter både bad i iskald vårbekk og forsiktig stiltring over islagt vann der isen med bulder og brak truet med å åpne seg var det egentlig bare dette som manglet. Ei stille lone som så innbydende og fin ut, og under overflaten skjulte lassbærerspor og andre ukjente hull. Hadde noen sett meg der jeg stod med vann oppi bukselommene, så hadde det blitt noen artige kommentarer, det skal jeg garantere.
En annen tur så jeg bever nesten hele kvelden, men hadde bare en skuddmulighet. Det var da en av skinnbyltene krabbet opp på ei lita øy bare 10 m unna der jeg stod. Lirka rifla hurtig i anlegg og så ingen ting. Linsebskytterne var fortsatt på! Ja - ja, etter først å ha sett to som ble skremt av ei svane som oppdaga meg og skravla noe forferdelig mens den letta, hadde jeg helt glemt kikkertsiktet. Da den lille som jeg har bilde av her kom litt brått på svømmende rundt ei grasøy så var det liksom ikke så mye muligheter for å bevege seg. Det endte med mange artige øyeblikk og sterke vurderinger fam og tilbake for om jeg skulle satse på et bad eller ei. Jeg valgte det siste. Hadde den på 5 meter ei stund, men da var det i alle fall ikke mulighet for å få opp rifla.
På ei øy i den oversvømte bekken fant den mat i massevis.
Nå var den også så langt unna, ca 30-40 meter, at det gikk å lirke fram kameraet og få tatt et par bilder.
En kompis har fortsatt lisens på bever og vi skulle ta en titt langs Åsta. Uten flytbar farkost var Åsta lei å krysse. Vi lot den sitte og gumle på gammelt gress og ønsket god vår. Etterpå fant vi nok en brun skinnbylt. Forsiktig stiltrende på iskanten ruslet den vekk fra områdets inntrengere. Ut fra størrelsen å dømme, var dette områdets stammor og vi syntes hun skulle få lov til å fortsette å være det. Lommekameraet var heldigvis med og situasjonen ble i det minste foreviget for evig minne.
Hun var ikke helt fortrolig med menneskelig aktivitet og ruslet vekk fra oss.
Det tok ikke lenge før det bare var noen krusninger på vannet som minnet oss om at det nyss hadde vært en bever å se.
Ny jakttur og også denne kvelden så jeg noen bevere etter hvert, men tipsa en kompis som også var ute.
Han hadde ikke skutt sin ennå, så da var det en like bra løsning.
Jeg kunne jo guide og være kjentmann, så har jeg i det minste noe å mobbe for i lang tid framover :-)
Guide og fotograf venta i spenning på et skikkelig plask. Det kom dessverre aldri :-)
En av de andre jegerne hadde lykken med seg denne kvelden. Hmmmm, drar vi kjensel på et ansikt fra rådyrjakta, tro?
Beverjakta er normalt ingen sosial aktivitet, men innimellom treffes folk med felles interesser.
Skytelyset forsvant og vi møttes til en kopp varmt drikke ved varmen.
Det er snø i lufta igjen og kvelden ble temmelig kjølig så snart sola forsvant.