og gaupejakta ble resultatløs.
Her er det liksom ingenting i januar. Alt slutt til jul og vi har lite å gå til før gaupejakta starter 1. februar. Da er det godt å kjenne noen svensker med god tilgang til jakt. Er man heldig så kommer det en invitasjon fra en eller annen av dem.
Denne gangen er det Åtvidaberg som er reisemålet. Langt og lengre enn langt, ja, men duverden som vi gleder oss. Tor Mauseth, jaktkompis på rovviltjakta sist sommer og storskytter, skal være reisefølge denne gang. Med jaktsekken full av forventninger, hunder som har spist litt mye og trimmet litt lite i jula, nypussa børser og mer enn nok ammo reiser vi østover. Så får vi bare se hvordan det går.
Med tidligere turers dåhjortloser friskt i minnet er det ikke til å legge skjul på at vi i det minste forventer god underholdning med velklingene Fauve'drev. Så vil tiden vise om jaktgudinnen står oss bi og vi kan laste noen kilo kjøtt i bilen på vei hjem.
Bilde fra en tidligere januartur over grensa. Regal og fornøyd svenske med dagens første "trofe".
