Bever
For første gang i moderne tid var det i 2007 åpnet for beverjakt i min hjemkommune, Ringsaker. 10 fellingstillatelser var det gitt, og vi ble fordelt litt utover det gedigne jaktterrenget i Ringsaker Jakt- og Fiskeområde (RJFO). På forhånd hadde jeg sett meg ut noen steder innenfor det området jeg kunne jakte i, der det så lovende ut. Bl.a. var det ei meget godt synlig hytte der RJFO tidligere hadde demmet opp et tjern ved å restaurere en gammel tømmerkistedemning.
15-18 bjørker av ymse dimensjoner hadde blitt felt i løpet av vinteren, og nesten alle stammene var fjernet fra beiteplassen.
Her har jeg fått ordnet til med dekning og både kikkert - kamera - termos - Kvikk Lunsj - stolsekk er klart i tillegg til rifla.
Her ligger Ringsakers første bever sammen med både tomhylse og jaktrifla. Her er den utstyrt med en Leupold 2x-7x Compact i Leupold QRW ringer. Linsene begynner å bli noe slitt etter 20 års intensiv bruk. Jeg er nok også på vei til å bli gammel og trenger snart en utrustning med litt større lysgjennomgang. Har en Kahles 1,5x-6x liggende som trolig havner på denne rifla.
Rovvilt
Vi skulle da lykkes til slutt og den første bjørnen som er skutt i Ringsaker på 140 år falt øst for Bleka seter. Vekt var ca 130 kg.
Kraftige klør på gutten. Det hadde vært noe å klø seg på ryggen med det, tenker jeg.
Legg merke til hvordan den ser ut i forhold til en menneskefot.
Med den kledningen er det forresten ikke rart at bamsen beveger seg så stille.
Den 1.september fikk vi starte lisensjakta på bjønn og vi var kjapt ute om morgenen.
Melding om to observasjoner på morgenen gjorde jaktiveren stor. Vi fant dem ikke, men et nygravet hi fant vi.
Vi nærmet oss elgjakta og fortsatt ver det ikke felt noen bjørn under lisensjakta. Synd, men sant. Så rant det inn ei megetpålitelig melding om en observasjon en kveld. Påfølgende morgen skulle jeg spore med Sirka, mens andre skulle sitte på post. Bare vi kom oss litt unna veien og eksoslufta gikk det nesten som på skinner. Den hadde rota i noen gamle kadavere underveis og brukt masse tid. Ved kadaverne brukte også Sirka en del tid. Det lukta bjønn over alt. Så med ett stoppet hun og kikket halvt høyre. Jeg stoppet og kikket i samme retning, og der kom den ut fra ei skjørtegran. Dæven, det gikk fort. Så den vel i 3-4 meter og hadde ingen mulighet til å rekke å skyte.
Sirka hviler etter nok en dag på bjørnejakt.
Den dro avgårde i sikk sakk og hit og dit. Det var frossen mark mange steder og sporene var lette å se på myr og i langt gras. Etter ei stund hadde den stått og ventet på oss, trolig for å sjekke om vi kom etter eller ei. Senere dro den rett fram et stykke, for så å vinkle stertk av, og gå rundt. Hadde nk vært oppe bak oss og kikket på ekvipasjen for å sjekke den ut. De der skal jeg nok lure, vil jeg tro den tenkte for så å dra rett sydover, målbevisst og rakt fram. Vi ga oss etter hvert. I den retningen satt det ingen. Vi måtte for å lykkes, greie å gå innpå den, og det tror jeg vi skulle hatt utrolig flaks for å oppnå. Den hadde full kontroll på oss og gikk bare og sørget for å være ute av syne. OK, gutten, men vi kommer sterkere igjen neste år.
Detvar blitt sent i oktober og snart ville vel bamsen gå i hi for godt denne sesongen. Vi får melding om et hi, og drar for å sjekke. Marit går foran fram mot åpningen og heldigvis for henne kom det ingen bjønn ut. Alle sikkerhetsregler sier jo at man ikke skal skyte over folk, så måtte jeg jo bare latt bamsen komme, da :-) Dette var forresten ei utrolig flott tomt. Sør-vest vendt på en morenerygg. Garantert tørrt hele våren og med vårsola rett inn døra. Muligheter for både tiur og orreleik rett utenfor soveromsdøra og med småfuglsang av alle slag. Kan man våkne til noe finere etter en lang vinters søvn?
Nok en gang kom det melding om bjørnehi. Langt ut i november dro vi for å sjekke. Her var også tomt, og det var ikke så rart. Steinete og ulendt innendørs. Vått på gulvet var det også, nei har hadde byggherren tatt feil av grunnforholdene og tatt konsekvensen av det. Leiligheten var ikke lagt ut til bruk.
Rein
Mens jeg skulle sove litt skulle Tor passe på. Den som sover, synder ikke, men han ser heller intet :-)
Nordover mot Stor-Elvdal med Møklebyskarven til venstre, er det der reinen gjemmer seg?
De store skogsmyrene i Ringsaker og Vang fikk også besøk av jegerne, uten at det hjalp det minste.
Ask slapper av mellom furutrærne mens vi lever i et fåfengt håp om å se minst en liten rein.
Tekjelen putret over brennende einerkvister og snart luktet det nytraktet te over hele Londalen.
Plassen vi satt ved heter "Drammenshøgda", men vi hadde nå ikke med denslags til å ha i koppen.
Ved "Hella" er en kjent og kjær utsiktsplass. Storbekkfjellet i bakgrunnen.
Han skulle bare visst hva som skjulte seg i krattet. Heldig var'n, som var så stor.
Så tusler de avgårde mot nye beitemarker og gir pokker i oss.
Han ser litt betuttet ut svensken, der han sitter og funderer på hvorfor han ikke fikk se en bukk av rett størrelse.
Det kommer - det kommer Göran ;-).
Trivelig å være på jakt med Chapuis for den som liker fine børser, men så var det viltet da. Hvor er det?
Lenge siden du så noen med rødpunkt på reinsjakt, forresten?
Elg
Så er det snart klart. Av uforståelige grunner vedtok DN også for kommende femårsperiode at vi her oppe i fjellet ikke skulle få jaktstart før 5. oktober. Forstå det den som kan. Det må være et eller flere vikarierende motiver ute og går, for forvaltningsmessig kan det umulig være fornuftig. At en elgjeger fungerer bedre i 50 cm snø og -15 enn han/hun gjør på barmark og +5 grader det tror i alle fall ikke jeg. Kjøttet tas langt bedre vare på i plussgrader enn minusgrader og utøvelsen av human jakt bør veie tungt i disse tider, bare ikke for papirflytterne i Trondheim.
Det starta bra for "junioren" vår. Allerede andre dagen felte Monica en fin okse og hun kunne smile bredt.
Selv om far ikke så det, så ble det en Jägermeister på jenta den kvelden ;-)
Hva er det nå det står i sangen "å så kjæm dæ je itte kæn!"
Embla fikk da i det minste et elghår på øyet ;-)
Tilbake ved veien er det å vente på skyss tilbake til hytta.
Debutanten Jøtul er nok blitt litt sliten og kanskje kald også.
Trygt da å kroe seg sammen bak et par beskyttende rifler.
Så har hun fått øye på fotografen som uforsiktig nok bøyde seg ned for å gi ei av bikkjene en klapp. Da kom hun, med lav hodeføring og fektende frambein. Jeg tok ingen "Renstrøm", men kasta meg opp og skreik det hjerte og lunger evnet. Om hun hoppet over meg skal være usagt, men jeg så buken godt. En av jaktkompisene som befant seg 700-800 meter unna spurte på radioen hva som hendte. Skriket hadde nådd tydelig fram. Hvem sa at elgjakt ikke er risikosport for veltrente - smidige - unge utøvere ;-)
Så var moroa egentlig over. Ei harabikkje ble tatt av ulv i terrenget vårt.
Løshundjakta ble innstillt og elgjegerne ofret sin dyrebare oppsparte ferie på andre sysler.
Det endte godt og vi gratulerer de som dagen etter skjøt Gråbein.
Da var det klart for løshundjakt igjen.
Det ble mørkt før kameraet kom fram.
Nok en liten tass på elgtrekkeren (det er hønn på'n). Kjetil Lagmandsveen var "gjestejeger" og fotograf.
Selvsagt skal ikke en gjestejeger belemres med transport ev elg så jaktlederen måtte trå til.
Siste elgen så langt. En liten kalvetass skutt i los for nabobikkja. Nå har jeg litt mer erfaring med dobbeltrifla og 7x65R og Oryx 170 grains kule. Jeg er forbasket misfornøyd med skuddvirkning og kjøttskader. Nei, her må det tung Swift A-Frame til for å få ønsket reaksjon. Hadde det vært min gode gamle 30-06 og 200 grs Swift A-Frame på disse elgene, så ville "ettermælet" vært noe helt annet. Med den så viste elgen tydelig at den var godt truffet og snart ville falle. I høst har jeg ikke hatt noen slik reaksjon, så langt. Vi får se om det blir flere elger på Chapuis'n eller om jeg går tilbake til boltrifla og "trettionållsex".
Rådyrjakta 2007
Så er vi endelig i gang.
Rådyrjakt med drivende hund er drivende moro!.
Allerede på vår premieredag ble det kjøtt med hjem. Alle hundene hadde fine loser, men det var gamlemor,
Maline, som jaget til fall. Først en kalv hos Tor Jørgen og deretter en bukk hos meg.
Bukken i all sin ynde.
Slik ser de altså ut, de suksessfulle jegerne på Helgøya :-)
Tåka ligger ned mot Mjøsa, men Eiksberget og mastene stikker opp over skylaget.
Svensk
Ja, ikke det at vi jakter svensker altså, men det pleier å bli en tur eller to over grensa på jakt etter dåhjort og rådyr i løpet av høsten. Det ble det i år også. noen uforglemmelige dager. Viltrikdom som vi bare kan glemme å håpe på her jeg bor.
3 dagers jakt førte til 4 rådyr - 3 dåhjort - 3 rev - 2 elg i bakken. Ennå var det noen som syntes det hadde gått litt trått de siste dagene. Da er man egentlig bortskjemt. Jeg skal imidlertid være litt enig med dem. Det var ikke SÅ mye rådyr der som man hadde trodd, det skal sies.
Fra denne jakta kan jeg dessverre ikke presentere bilder. Jegeren/fotografen dro på en alvorlig influensa som medførte at han hadde mer enn nok med å tusle rundt med bikkjene om han ikke skulle fotografere i tillegg. Jeg vil imidlertid hilse til alle svenske venner og bekjente og si hjertelig tusen takk for noen fantastiske dager i Mälarens rike.
