Send e-post

Copyright © 2009 B Sønsteby

Jakt
Jakta 2017
Jakta 2016
Jakta 2015
Jakta 2014
Jakta 2013
Jakta 2012
Jakta 2011
Jakta 2010
Jakta 2009
Jakta 2008
Jakta 2007
Jakta 2006
Jakta 2005
Jakta 2004
Jakta 2003
Sporing av bjørn
Gamlekara
Elgjaktlaget
Rådyrjaktlaget

Elgjakta 2014

Noen slike dager til høsten igjen, så er jeg fornøyd jeg.

Jeg må nesten la bildet fra i fjor stå. Slike dager, med solskinn og livsnytelse ble det neimen ikke mange av.
Det var bløtt - bløtt - bløtt - bløtt - bløtt!
Heldigvis ble det ikke spesielt kaldt og da holdt i alle fall jaktføret lenge, noe vi skal være glad for.


Utsikta fra annekset kvelden før jaktstart.

Nanna en av de første jaktdagene. Hun var ikke seg sjøl lik og snart forstod jeg hvorfor.
Innbilt drektighet og bare tull i 3 uker til ende. Jævla skit, men slik var det og det fikk jeg ikke gjort stort med.


Første lørdag morgen var 7. jaktdagen. Jon gikk med sin yngste. Jeg satt på post for første gang denne høsten. Fikk i alle fall noen fine bilder, men sola som var på vei til å berike livet vårt avstod fra et nærmere bekjentskap.


En kjent plass for de som har fulgt disse sidene noen år. Grensa mot Øyer.
Jeg har laga varme og sitter og venter på Fenja som gneldrer i vei i Hynåsen. Pokker!


Nok en gang rusler jeg forbi Matfarhaugen på vei mot bil og hytte etter at sola har gått ned.
Kan de ikke flytte den hersens fylkesgrens bort til Hynåa!!!


Åsta sett fra Brubakken. Her har vi tatt mye bilder gjennom åra, og det blir nok noen utover sesongen i år også.


En tur langs Åsta kan gi mange "oppdagelser". Her er det en eller annen som har rota noe skikkelig i gamle gjenngrodde maurtuer. Fant 7 slike opprota hauger langs en strekning på snaue kilometeren. Jon påstår han ikke har vært der og rota, og da ble jeg litt i tvil om hvem det kan være, men kanskje ..... ?


Så har der regna i bøtter og spann. Augbekken er 20-30 meter bred og jeg skal i alle fall ikke over.
Bikkjene var ikke så lystne de heller., men elgene ga pokker og vassa over.


Det hadde regna så mye at bakken var mettet og litt til. Noe måtte opp igjen og her, midt i stien kom det buldrende opp.


Fenja funderer nok på hvorfor hun er kobla, men denne økta er over frøken. Enkelt og greit og helt udemokratisk!


Bikkja befinner seg nedi skogen til venstre her. Hva hun holdr på med er jeg ikke sikker på, men et eller annet er det nå.


Sol, barfrost og jeg skulle gå toppen med Nanna nå som det var så skarpt føre i myra. Det første hun gjorde var å kaste seg ut til myrkanten. Følge et spor langt inn i Øyer og få los der. Den stod selvsagt i uttaket og ble der, vel og lenge. Jeg fant meg noen tørre kvister og rigga meg til. Kvalitetstid uansett, med solskinn og en fantastisk natur rundt meg.

Det dro skikkelig ut før vi fikk første elgen i bakken. Den ble skutt av Tor som var gjestejeger på en av grompostene. Nanna hadde los og jeg støkte selvsagt. Trodde det var enslig ku og fikk nesten sjokk da jeg kom bort til der det hadde stått og fikk se kalvspor. Radion gikk nesten varm et øyeblikk og postene fikk beskjed om å være obs. Elgene roa seg og kom i rolig ganglos bort til Tor som hadde tur og fikk kalven i bakken.


Så gikk det fortsatt noen dager uten den rette flyten og jeg jaktet en dag i lavereliggend eområder. Siste slipp ble Fenja og meg og hun fikk los etter kort tid. Det stod i uttaket og der ble det. Kom meg til slutt i posisjon og så elgene flere ganger før jeg fikk skuddmulighet på kalven. Var temmelig fornøyd da det endelig lyktes. Var dette proppen som forsvant?


Gikk langs Aksjøbekken da dette dukket opp under ei skjørtegran.
Hva som hadde ligget her skal ikke jeg påstå, men jeg har mine mistanker. Ikke ofte å finne så fin tilberedte liggergroper.


Kveldsstemining på Endelausmyrene.

Nysnø, lett tåke og mildvær. Flotte jaktforhold, men i dag ble det ingen los.
Denne "oasen" var et friskt innslag i det hvite og grå, om ikke annet.


Aksjømyrene, for dere som ikke kjenner dere igjen ;-)


Solnedgang over fjellene i vest.


Så har Fenja og jeg hatt tur igjen. Denne gangen stod elgene på Anfield og da var jeg egentlig sikker FØR jeg stilte innpå.
Denne dagen holdt det på å bli borteseier, men "H" på kupongen ble sikra helt mot slutten. BRA Fenja!


Vi hyra inn kjente forbipasserende som elgtrekkere og da gikk det lett og ledig :-)


Øvre Bråten en stille vintermorgen. Det var forresten stille der hele dagen.


Jeg måtte gjennom, og snø i nakken var garantert før jeg starta.


Økta burde egentlig ikke vært over, men Jon og jeg ble igjen aleine. Vi ble enige om bare å kjøre en sving, for det var for seint til å slippe på nytt. Åsta ved Kvarstadsetra har vi også fotografert mang en gang tidligere, men var ikke mindre vakker denne ettermiddagen heller.

Står på samme sted, men tar bildet nordøstover denne gang.
De urbane får ha meg unnskyldt, men jeg håper det ikke blir laget annleggsområde av denne lia med vatn - kloakk - strøm - fiberkabel og alskens nymotens greier så lenge jeg lever. Etterpå veit jeg at det blir uansett., men la meg slippe å oppleve den raseringa.


Åsta fra Brubakken igjen.
Jeg har skrevet det en sted eller to tidligere, men det er på sin plass å gjent nå. Vi var i Yukons villmark og satt ved et fjellvatn i grensefjella mellom Yukon og Alaska. Solnedgangen speilet seg i små krusnnger i overflaten da vi snakket om hvor fint vi hadde det. Da kom det fra en av turdeltakerne: "Å, det er nå itte som Åstdal'n da!"
Han hadde egentlig rett.


Se der ja Fenja. Nok en fin los. Ku og kvige denne gang og kviga fik kunngjelde. Bare et par igjen nå, så blir vi ferdig i år også.
Fra denne dagen minnes jeg nok like godt som den fine losen, Hans Tores transport av elgen, eller kanskje aller helst det som skjedde FØR vi fikk hekta elgen i traktoren. Så møkkete er det heldigvis sjelden jeg er i elgjakta. Vømmølsbukse og fleecejakke var innsausa i dritblaut svartjord. Dæven!


Oppunder Bonkerud en stille morgen. Ja, helt stille var det ikke forresten, for Odin stod og kjefta på en elg en kilometer lengre sør. Jeg kunne egentlig konsentrere meg helt og fullt om fotograferinga, for sluttstykket lå igjen hjemme.
JA JA, de gamle har sine svakheter!


Odin fortsatte å kjefte om elgen var død. Andres forsøkte åsjekke tilstanden på matpakka inne folien og Kjetil inntok fortjent hardkokt potenspille etter et vellykket skudd. En igjen!


Da er det bare å stille seg opp, se og lære. Slakter'n er øyeblikkelig i gang og dette må vel sies å være rett mann p årett plass. Egentlig litt underlig at han synes det er så moro å drive med dette på fritiden når han ikke gjør annet på arbeidsdagen heller.


Kjører oppom hytta og kikker etterpå. Svartvadmyra ligger der badet i sol. Slike dager sitter lenge i og fjerner fort minnet om de mange blaute og grå.


Siste ettermiddagsbilde fra annekset.


Fenja igjen. Fikk los på et ungdyr og jeg hadde bittelitt tur med å komme innpå akkurat på rette plassen.


Så er det ugjenkallelig over. Siste elgen er i bakken og vi kan samles og nyte matpakka ved fallet. Fenja fikk sniki til seg ei av Jons skiver, og det tror jeg jammen fotografen fikk også. Godt det er noen med fyldig matpakke.
Om vi skal dra noen konklusjon? Tja....
Gode bikkjer er alfa og omega til elgjakt i fjellet!
I år gikk det ikke akkurat slik. Med Nanna i hormonrus, Ask på skadelista, Jøtul ikke helt i modus og Ogna utafor modus måtte vi sette vår største lit til Fenja. Det gik kdet også, men jammen ble det langdrygt. Fordelen? Det ble i alle fall mange slipp på hundene!