21. okt

Dagen begynte flott, med besøk av en liten gråbrun fjørhaug som undret på om den ubudne gjesten hadde godbit å by på.
Det var kaldt på morgenen, men en pose medbragt bjørkeved fikset det problemet.
Los i Åsen i dag, men jeger'n støkte. Skit au. Ettermiddagsøkta ga ingen los, men vi leet da på en elg eller to.

22. okt

Vi var en jeger til i dag, uten at det hjalp. Ikke så vi noen elg og ikke merket vi stort til ferske spor heller.

23. okt

Jakta lavt i terrenget fra morgenen av. Ask var på vei til Øyer på et spor da jeg forsøkte å stoppe han. Det endte med at jeg støkte ei ku med tvillinger som kom forbi travtreneren i super Bjerke-fart. Ask etter, riktignok noe roligere. De stoppa overhodet ikke før hele terrenget var passert og Aksjøbekken forsert. Pokker.

Ettermiddagen ble brukt i høyden, og jeg fikk meg i alle fall en fin tur.
deet kan kanskje se ut som om jeg fyrer opp rilfa i pur fortvilelse over manglende bytte. Neida, ingen fare, den bare varmer opp til kommende dyster med elg og annet firbeint jaktobjekt.

24. okt

Skulle gå nordfra i et område som vi "alltid" jakter motsatt vei. Jon og jeg hadde ingen å argumenetere med i dag, så avgjørelsen var kjapp og enstemmig. Så gjenstod å se om det førte hell med seg.

At det er trollskog og fine områder å jakte i er det ingen tvil om, men om det er elg her, tja det ville dagen vise.

Tretåspetten hadde i alle fall gjort et reelt matsøk på denne grana.

Nanna kom innom og undret litt på lukta rundt meg. Jeg hadde akkurat observert en råbukk og fikk i det minste bekreftet at hun ikke dro etter på rådyrlukt. BRA!

Så, etter en kort rast, ble det los. Nanna kjørte på i fint driv. Er blitt mer fres over losene nå. Det som var 65-75 boff i minuttet tidlig i jakta er blit 85-90 nå. Høres rett og slett noe mer selvsikker ut. Det varte og det rakk før jeg kom innpå. Losdyret ble vel småstøkt og dro over ei myr der Jon satt. På litt langt hold ble den antatt å være ei enslig ku. Så stoppet det igjen vel inne i skogen, og der stod det godt, Veldig godt. Jeg tok meg god tid, og til slutt kunne jeg stå og observere det hele på 10-12 meters avstand.

Da gikk det slik, gitt. "Jeg bestemte meg for at det var ei kvige" meldte jeg til Jon. Det var feil og han hadde rett!

25. okt

Det ble ei ettermiddafsøkt i dag også. Gikk med Ask nordfra, men fant overhodet ikke noe som virket ferst.

Ei gran som hadde blitt kvestet av lynet var vel det mest spennende jeg oppdaget på denne turen. Det er tydelig at her har det vært krefter i sving. "Fliser" på opp til 2 meters lengde var kastet rundt. Noen av dem 10-12 meter fra stammen. På det nederste bildet sees ei "rand" i bakken der lynet trolig har fulgt den ene rota 8-9 meter bortover.

Litt senere på turen fant jeg ei tørrgran som har hatt flittige gjester.
Makan til "kuleregn" som denne har vært utsatt for, skal en vel lete lenge for å finne maken til.

26. okt

Var ute i grålysninga i dag. Skulle se gjennom Hangenholen med Nanna. Vi var alene så det var like greit å ta hele dagen i bruk. Det ble los ganske tidlig, men denne ville ikke stå godt og ruslet etter hvert over til Øyer. OK, samme gamle leksa altså. Da hun kom tilbake fant jeg fort ut at hun var avgårde på andre spor og bare ventet. Etter ei stund ble det nok en los. Langt nede i bratteste lia. Det var bare å "manne seg opp" og skli ned. Det ble mye fram og tilbake med denne losen også, men etter en times tid så møtte jeg dyrene. En okse som var for stor for vår kvote var den første som viste seg. Så syntes jeg at jeg så i noen bein til. Plutselig kommer en liten åring ruslende rundt ei gran. Fint drag, men Nanna stod rett bak, så det var bare å la den gå. Ble vel var meg og tverrkasta, mot Øyer, selvsagt. De holdt imidlertid laber fart, og det var ganglos hele tiden. 100 meter før de nådde gransa snudde det tvert og kom sørover igjen. Fortsatt i rolig ganglos.

Jeg farta etter, både den ene og den andre retningen. Ned lia og opp igjen. Puhh... Så bestemte det seg for å gå ned på flatene, og jeg etter. Trodde losen ville vandre mot ei postrekke vi vanligvis bruker, så jeg mer krabba enn løp forbi, og kom meg på plass. Da snudde det igjen og nå trodde jeg Åsta var målet. Rundt losen på nytt og kom etter hvert på brukbart hold, men den gikk unna. Så fant den på å komme tilbake nesten samme veien. Kryssa ei lita glenne innenfor rimelig hold og jeg fikk inn et skudd. Endelig kunne jeg roe ned litt. Fra 07.30 og til 12.20 hadde jeg stort sett vært i bevegelse. Tar på en gammel skrott denne elgjakta. Når vomminga var gjort, så hadde jeg 7 km å gå til bilen. Det var tungt, så vel framme på hytta igjen ble det litt lett mat og en liten tur nedpå sofa'n. Man må jo lade opp, selv om det var bare elgtransporten som stod igjen. Heldigvis kunne Jon komme en tur til fjells og hjelpe til, så slapp det å bli svarte natta for meg.

Nanna er godt fornøyd etter dagens innsats, og det var eier/jeger også.
En flott, men meget slitsom dag i Åstdalen. Akkurat slik en skikkelig elgjaktdag skal være.

27. okt

Det blir ei ettermiddagsøkt med Ask. Vi holder oss lavt i terrenget, men finner ingen elg.
Også i dag blir det noen kilometer tilbake til bilen, men den feite har godt av såpass trim.

28. okt

Det regner kattunger vannrett fra morgenen, men etter hvert så løyer det litt. Nanna og jeg tar turen rett fra hytta og sørover. Først en los som står 15-20 minutter før den begynner å flytte litt hit og dit. Jeg kommer aldri skikkelig innpå, noe som er nødvendig med dagens sikt. Tåke og regn gjør at skogen sluker alle konturer og alt er grått. Flere steder ser jeg spor av et enkelt stort dyr, men jeg vet ikke noe sikkert. Det går rundt meg flere ganger og må ha fått vær av meg og snart trekker losdyret nordover og trolig setter det opp farten. Nanna gir seg i alle fall. Vel tilbake drar hun rett ned til der uttaket var og får nytt uttak. Dette står over hodet ikke, og gjør en runde på 4-5 kilometer før det drar over Aksjøbekken. Nanna snur der og kommer til meg på returen. Da blir det å gå til vei og få noen til å være "taxi". I dag skal jeg IKKE gå tilbake. Heldigvis har vi hjelpsomme nabolag som stiller opp for gamle folk.

Ettermiddagsstemning over Åsta. Terrenget vårt er på venstre side av elva (skyggesida på ettermiddagen).

29. okt

Det ble ingen elg på oss i dag heller, men vi fikk da luftet klauvene på et par. Morgenøkta forløp stille og rolig, men på ettermiddgen ble det litt mer bevegelse. Jeg var sliten og ville ha et par rolige økter etter de siste dagers fysiske utskeielser. Dermed ble det Knut som skulle gå med Ask på ettermiddagen. Det dro selvsagt en helt annen retning enn hva vi hadde planlagt. Det positive var at nå fikk han i alle fall los. I Øyer selvsagt. Jeg dro etter, da jeg satt nærmest der losen stod, og vel framme ved grensa var det bare å sette seg og vente. Godt å høre han lose, om ikke annet. Dessuten fant jeg ut at det er dårlig stelt med Øyværingene om dagen!!!

Var over grensa for å bryte litt kvist fra ei tørrgran til varmen jeg ville ha mens jeg ventet. Ikke en gang tørrgrankvisten derfra brenner!!! Hmmmm.... skogsbestyrer'n der borte må ta seg sammen. Kan ikke by en gjest fra "det milde sør" på slikt når en er innom!! Til slutt tar losen retningen mot Ringsaker og kommer ruslende fra Hynåsen. Jeg labber ut til myrkanten for å se hva som er i vente. Det kan jo være noe skytbart som kommer, men neida. En kjempeflott okse med skikkelige fjøler. Pokker, men slik er elgjegerlivet. 8-spiringen for Nanna har kostet meg en større akkurat nå, men jeg er uansett fornøyd med at Ask har fått opp kjeften igjen.

Hadde forresten storfint besøk på posten min på ettermiddagen. Ev svartspett som iherdig forsøkte å hente mat ut av en råtten stubben. Ut fra lydene som kom, så var det lite å finne, for makan til klaging.

30. okt

Vi ser spor flere steder på morgenen, og slipper Nanna i nordenden av terrenget. Knut og Jon sitter på post og er godt forberedt. Det tar ikke så lang tid før det blir los, og etter 10-15 minutter så begynner det å rusle sørover mot postene i rolig ganglos. Etter hvert kan Knut melde at han er "forbigått" og at det var 4 dyr, ku-2 kalver og et ungdyr. Ompostering - FORT lyder det fra jaktlederen og de utfører ordre på utmerket vis. Rolig siger losen sørover og 100 meter før grensa sitter Jon på rett plass. En liten enpigger blir liggende og vi er litt nærmere å fylle kvota. Nok en gang ble det elg i los på Nanna og hun er blitt ei effektiv lita frøken. Hmmm kanskje det blir elgbikkje av henne likevel?

De ser godt fornøyde ut begge to, både hund og skytter. Så får vi heller akseptere at skapningen i midten nok ikke er riktig like fornøyd. En liten pigger ble det, og nok en gang i los for Nanna. Da jeg kom vel fram til fallet var elgen snart ferdig ribbet. Bildet her er tatt av Knut rett etter at elgen var i bakken.

Andre økta går vi omtrent samme område, da vi mener det skal være flere elger i farta. Det blir egentlig bare tull, men Nanna har et uttak som ikke vil stå. Uansett, vi er fornøyd vi. 5 om dagen er bare noe som egner seg for idrettsfolk!

1. nov

Skal forsøke meg på ei morgenøkt før det er veiing og kjøttkontroll. Av erfaring kan jeg vel si at det er dumt å ha avtaler midt på dagen når en jakter alene, men jeg kan da ikke sitte inne i slikt jaktvær. Nanna slippes fra Øyergrensa etter en rusletur på et par km nordover i grålysningen, og vi vandrer sørover igjen i fin bris. Hun drar avgårde ganske snart og passerer bilen på vei sørover. Jeg kunne like gjerne sluppet fra snuplassen, ser det ut til. I holen nord for hytta blir det los. Enten lukter jeg ekstra vondt denne dagen (skulle tro jeg var nydusja) eller så er vinden lumsk og uforutsigbar i kastene. Det må vel være det siste. Jeg lukter da vel bare godt av skog etter alle disse dagene i fjellet.

Losen støkkes i alle fall og hangler sørover. Da ringer dama fra Mattilsynet og oppgir klokkeslett for oppmøte. Hun hørtes hyggelig ut og forstod kanskje hva jeg mente da jeg fortalte at bikkja hadde elglos og at jeg kom til å henge på der ei stund. Sa i alle fall: "Ja, bra det." Losen krysser hovedveien og fortsetter inn i Åsen. Et av favorittområdene mine når det gjelder å komme innpå los. Her er det 3000 da. skog som er fredet lokalt og ingen hogst er gjennomført de siste 200 årene. Skogbunnen er perfekt for smyg og de gamle granstammene gir god anledning for litt sikt framover om en bare legger seg ned på alle fire. Kvisthenget går sjelden helt ned til bakken på disse skogens voktere. Joda, elgene roer seg de, ved Tårnet hass Trond. En praktfull post, men lite brukt. Det blir liksom litt midt inne i terrenget og kan lett forstyrre jakten mer enn det gagner å gå dit. Jeg kommer innpå uten å få skutt. Ser ikke hva det er en gang, men konstaterer t det er mer enn en elg.

Så var det å vandre videre sørover. Nå trodde jeg de skulle passere Aksjøbekken og avlegge Bøvoldlaget et besøk, men dengang ei. Ved bekken snudde de og kom snaut 100 meter norover igjen og så bom stopp. Jeg tok meg god tid. Venta til surstoffopptaket var i balanse igjen og "joggepulsen" borte. Sneik meg forsiktig innpå og kunne raskt konstatere ku-kalv-5spirs okse (liten sådan). OK, her lå kalven dårlig an, men så går kua en liten runde med Nanna på slep. Rundt meg, selvsagt og jeg blir avslørt på nytt. Nå hoster dronninga grovt og skremmende mot dette illeluktende vesenet og får med seg familien på tur. Gjett hvor! Helt til Øyer igjen selvsagt, og jeg må bare innse at dette ikke var dagen med stor D.

Nå var det kanskje tid for å finne ut hvor mye klokka var og se om det hastet med å komme seg til bilen. DET gjorde det. Jeg kunne umulig rekke dette, og her var det null telefonsignal. Vektkontrolløren skulle jeg nok greie å få prata litt pent med når'n kom og få tilgivelse for forsinkelsen. Han er selv løshundjeger og har sans for gode loser og bikkjer som vil. At dama fra Mattilsynet, som er fra Litauen, skulle ha like stor sans for uforutsigbar løshundjakt og misligholdte avtaler, se det er vel en annen sak.

Hvordan det endte. Joda, 3,5 kilometer til bilen, delvis over blautmyrer og i ulendt terreng gikk så fort jeg klarte. Møtte Nanna omtrent da jeg kom til hovedveien og hadde drøyt halve veien igjen. Der fikk jeg også kontakt med "Vægar'n" om ikke annet så med sms. Nanna var fortsatt ivrig og holdt båndet stramt. Fint det for en stuttføtt sjel. Skritta blir fort noen cm lengre og derved også noen færre før en er framme. Måtte innom hytta og vaske vekk det ytterste svettelaget før jeg hilste på fremmedfolk (ikke rart elgene stikker av). Var faktisk ikke mer enn 5 minutter forsinket ved møteplassen, og FØRST framme. Ikke dårlig. Nå viste det seg at kontollantene kom samtidig opp til Olshølen og var like smilende begge to.

Hmmmm.... hva hadde så de bedrevet tiden med? Terje hadde i alle fall fått forklart Laura litt om hva en elglos er og hun smile og sa at en liten forsinkelse er "ikkeno problem"! Hun skulle bare visst hvor mye jeg hadde svetta gor hennes skyld, men nå vet jeg at ved neste kjøttkontroll der hun er kontrollør, da skal jeg ta det med ro og bare si ELGLOS! og forvente den største forståelse for sent oppmøte og illeluktende kropp og tøy :-)

2. nov

Starter nordfra på morgenen, nesten før det er skytelys. Er alene i dag, så jeg er godt rusta med mat og drikke i fall det blir langtur igjen. Nanna har ikke vært ute i 10 minutter før det blir los. Står inne i et forferdelig tett fjellbjørkekratt, så det er ingen vits å forsøke å stille innpå. Etter et kvarter flytter det litt og nå vurderer jeg å forsøke. Nesten framme så flytter det litt til. Ja-ja der kan det bli stående, men neida. Er av den bevegelige sorten losdyret/dyrene denne dagen. Så begynner de å sige over toppen og mot den store myra som deler terrenget på langs. Jeg forsøker å småløpe nedover mot myrkanten for å være på plass i fall de kommer sigende langs myrkanten på vei noroder igjen. Kjent rute det. Joda, etter ei stund kommer de i vierkrattet langs myrkanten. Okse, ku og kalv. 40- meter unna blir de stående og jeg venter bare på en åpning i krattet. Til slutt flytter kalven litt på seg og den får en smell. Kua og oksen blir stående litt før de rusler et par hundre meter mot grensa. Der blir Nanna stående og lose en times tid på oksen før hun kommer tilbake til kalven. Er nok artigst med de som er på beina.

Nok en elg for den lille Krico'n med demper på. Fin liten sak å gå med når det er bare smådyr igjen på kvota. Ble forresten meget behagelig å skyte med den nye hjemmelagede stokken. Har forsøkt 165 grs North Fork kuler i år i .308'n og det funker faktisk meget godt. En svoren Swift A-Frame bruker i mer enn 20 år har nesten litt vondt for å innrømme det, men det finnes andre bra kuler også. Disse skal forsøkes i 30-06'n ved neste kuleinnkjøp, kanskje i 180 grs i stedet.

Nanna kom da tilbake etter å ha kjefta på oksen ei stund etter at jeg skjøt.
Her er det kalven som skal ribbes, og at hun er iherdig skal ingen trekke i tvil :-)

Slik ser det ut innover mot Øyer. Fin utsikt kan ingen leve av, men det gjør nå godt i en jegersjel å ha slike områder å ferdes i, i stedet for å ha sauegjerder, veger og hus som "jaktkompiser". Den lille granåsen midt i bildet og mot myra er i Øyer og heter Hynåsen. Der tror jeg det bor noen tusen elger, etter alle de elgene vi har skyssa dit. Nesten rart det vokser skog der etter all den tråkkinga. Forresten, hva er så gromt med den åsen som vi ikke har i Ringsaker? Ikke forstår jeg, men det er ikke så rart. Mye jeg ikke forstår. Bak den lille grana til venstre gjemmer Hønnsjøhottelet seg. Like bra det er kamuflert så stygt som den store hvite klossen framstår. Herfra har vi et par kilometer til bilen, men skitt au, med elg på track'n er livet lett å leve uansett. God trim for en trengende sjel (kropp) er det også.

5. nov

Evig eies kun det tapte, er det et ordtak som sier. Den store optimisten må vel inkludere håpet i de evige tanker.

Vi starta dagen med en ekstra tekopp i hytta. MAKAN til tåke. Nesten så vi måtte skjære oss vei på morrasida. Slapp Jøtul nederst mot Åsta i håp om at det skulle være best sikt der. Fant elg ganske fort og fikk ganglos etter hvert. Kom nesten rett på meg, og jeg var temmelig optimist (som vanlig), men ble skuffet. De vinklet av og forsvant. Ja, gjett hvor.

Tåka slapp litt helt nederst i lia, så med kikkertsikt kunne man nok skjelne ut en liten pigg på 30-40 meters avstand.

På ettermiddagen var det Nannas tur. Jon posterte helt nede ved Åsta og så fortsatte vi sørover der Jøtul slapp. Nanna fikk los like ved der jeg skjøt oksen for henne først i jakta og det stod temmelig godt. Uvanlig godt for å være 2011. Problemet var at lyset forsvant fort som f... i tåka, så jeg måtte kjappe meg litt innpå for evt å rekke å se hva det var og få skutt før mørket kom. Så et lite hunndyrhode og ble nok sett selv også. Den flytta litt og ble stående på ei gammel hogstflate som er delvis igjenvokst. Der skulle jeg i alle fall ha alle muligheter til å komme innpå. Da var vinden svært så behjelpelig med rundkast omtrent som i Aukrusts "sagaer". Elgen dro og jeg ble egentlig sikker på at det var ei kvige, men hva hjalp det? Jeg fikk ikke skutt og elgen forsvant etter hvert over Åsta. OK, en jegers hverdag kan være tung og grå, som i dag. Da er det bra vi har evnen til å glede oss stort over en los, uansett hvor resultatløs den blir. Nanna kom snart i retur på sporet sitt og jeg kunne koble og gå mot nærmeste vei. JA, riktig. Jeg kunne gå til nærmeste vei og bli henta. Vi er 2 jegere i dag. Reine luksusen.

Nanna og jeg fant en gammel setervei og ruslet denne fram til bilvei. Grått-grått-grått, men i godt lune etter en fin los.

6. nov

Jøtul fra morgenen igjen. Det blir los ganske fort. Står litt og går litt. Typisk på litt var og urolig fjellelg. Litt hit og litt dit, før det ser ut til å gå "min vei". Jeg blir straks litt mer fokusert på post. Ikke akkurat yndlingsposisjonen når jeg er på jakt, men noen må det også. Da er det godt å se på Astro'n at elgen kanskje kan havne der en sitter.

Slik gikk det ikke, men de rusla forbi på temmelig kort hold. Var i alle fall spennende ei stund.

På ettermiddagen skal Nanna ut igjen. Med det samme jeg tar av halsbåndet så stikker hun som en strek. Snaut 100 meter fra bilen blir det los, og alle som har drevet litt med løshundjakt vet hvordan det normalt forløper. Elgen stod litt og gikk litt. Så stoppa det ei god stund etter å ha vinklet rett mot der Jon satt. Da det løsna igjen, så snudde det og gikk andre vegen. Jeg kontakta en på nabolaget og lurte på om han kunne postere ved en overgang over Åsta. Så liksom for meg at det var ideen til denne elgen. Nabojeger'n så elgen også han, men ikke på skuddhold, for over elva skulle den ikke. Rusla litt opp lia mens undertegnede løp det den gamle skrotten klarte og mer enn den hadde godt av. Kom meg på en vanlig overgang og la meg pladask på magan over en liten haug. Makan til pustemaskin er det ikke ofte i Storstillia. Om det var pesinga mi eller noe annet, vet ikke jeg, men drøyt 100 meter unna vinkla dæelskapen nordover. OK, da. Gå til Jon for pokker, bare sørg for å bli skutt! Over vegen og videre i rett retning. Så står det ei stund, bare for å erte meg med at jeg allerede er blitt for tung i ræva. Pokker. Tro det eller ei, men rett før der Jon sitter vinkler elgen rett opp Hangenholslia. Det er hjortetakter over den elgen! Vel oppe på toppen, står det ei stund igjen før det rusler over på vestsiden og så nordover. Til ØYER!!!

Det blir kveld før vi er på plass igjen i hytta, men vi har tross alt hatt en fin dag.

8. nov

Etter en fridag i går skulle elgene trimmes igjen i dag. Det ble los på Ask før jeg hadde gått ut av veien der jeg slapp. Stod der og undret på hvordan jeg skulle komme meg ut av veien. Med patronene i lomma også, og lurte på hvordan jeg skulle få lirka inn dem. Det var bare 170 meter til losen og den slags metalliske klikk liker fjellelgene sjelden. Losen stod godt den og jeg lot hele greia være i fred en times tid. Forsøkte meg så på å komme innpå og det gikk til jeg var på ca 50 meters avstand. Da måtte jeg gjennom et fjellbjørkkratt og det går bare ikke med stivfrosne kvister. Jeg stoppet og venta. Hadde et par fine skyteglenner, så det var håp.

Ask fant etter hvert ut hvor jeg var og hver gang elgen gjorde utras dro han seg mot meg. Så knaka det skikkelig i tørrkvist og frossen bakke. Jeg stod skuddklar i fall det var elg av rette slaget (ungdyr/kalv) som kom, men neida. En pen okse, jeg tror det var samme okse som jeg fotograferte tidligere i jakta. Andre gangen den kom etter Ask helt opp mot meg, stoppa den på 5 meters avstand. Losen stod nok der et par minutter før den fikk ferten av meg og dro. Skal innrømme at rifla var i anlegg hele tiden og klar. Neimen om jeg skulle "tas på hornet"!

Dette er nok samme elgen.

Det dro nordover etter at han oppdaget min uparfymerte kroppslukt, og stoppet to-tre ganger før han var i Øyer. Jeg rusla opp til hytta for å avvente kontakt med den lille grå sin peiler. Det kom da etter en times tid og det var bare å legge i vei. kunne jo snu i vår retning igjen. Vel inne ved grensa oppdaget jeg at han var på returen, så det var bare å vente. Da kom det pokker meg en okse ruslende langs myrkanten. 10-11 spir vil jeg tro. Heldigvis hadde jeg såpass langt hold på denne at jeg i alle fall ikke hadde vondt av å skyte'n, men det hadde ikke vært noe problem å komme på skuddhold. Heldigvis kom Ask snart og jeg kunne koble og gå til bilen igjen. Bra det, så slapp jeg å stå der og kikke på oksen.

På ettermiddagen var det Nannas tur. Dro rett ut fra slipp og fikk los etter bare 12-15 minutter. Det stod dårlig så i løpet av en time hadde det gjort en runde på en kilometer og var på vei mot meg igjen. Jeg stod temmelig riktig plassert i gammelskogen, men hva hjalp det. 5-spirs okse og jeg tror den var for stor for vektgrensa. Pokker, det var nr 3 i dag. Denne gikk etter hvert over Aksjøbekken og til nabolaget i sør. Nanna returnerte med en gang fra bekken, men hadde ikke tid til å komme bortom. Rett opp i et område like ved er hun hadde stått og loset og der ble det jammen meg ny los. Dette stod bra, men klokka var faretruende nær "dårlig skytelys" så jeg hadde det travelt. Labba i vei det raskeste jeg kunne og pusta og pesa. Det var bare 600 meter unna, så jeg hadde en mulighet, håpa jeg. Dessuten stod losen på et sted der det skal være fint å gå innpå. På vei opp lia møtte jeg en elg. Fikk et kort glimt av den mellom noen graner og inni mitt hode sa det "klikk" UNGDYR, ei lita kvige. Jeg fikk rifla i anlegg og rygga et par skritt. Der stod den, lita og prydelig. Så snart jeg kom fram i glenna igjen satte den opp farten. Her skulle det ikke tullskytes så jeg måtte bare la den løpe. Så den vel ikke mer enn et par meter og da er tiden knapp på løpe-elgen. Bare møt opp på bana og sjekk.

Mens dette pågikk hadde losen flytta seg litt og jeg fikk ennå lengre å gå. Ikke vet jeg hva som skjedde, men ut på en liten holme langt ute på ei stor myr, der trivdes det godt. Nytt forsøk i skjul for kveldssola og jeg nærmet meg. Da fikk jeg se elgen passerte bekken og over dit ingen jakter. JA-JA, min sjanse var borte, men tro det eller ei. Selv i meget lavt motlys greide jeg i alle fall å se at det var gevir på denne også. Holdet var langt for å avgjøre noen størrelse, men mer enn 2 på hver side, i alle fall. Det var ikke min dag, nei. Elgenes dag, tror jeg man må kalle det.

Tidtrøyte trengs iblant. I dag, mens jeg satt og venta på signal fra Ask sitt halsbånd, ble det tid til litt fotografering. Ei lita "Rauskjør" som vi kaller det her, kom på besøk. Brødskiver ble kasta ut og etter hvert noe mer av et halvgammelt brød.

Først satte den seg på en bjørkekvist, litt blyg og forsiktig, men det gikk ikke lenge før den tødde opp. Kakubiten fikk unngjelde så smulene hoppa, men en artig gjest å ha så lenge en ikke blir hakka på sjøl!

9. nov

"Det er godt å kåmmå hemmatt, når det lir mot mørke kvell" var det en som sang en gang. Jeg må vel innrømme at jeg synes det er inderlig godt å strekke beina på sofa'n på hytta og forbli i fjellet. Særlig når det blir trimdager, slik som i dag.

RJFO burde kanskje heller selge "Slankekurs, uten synlig resultat, verken på kort eller lang sikt". I stedet for "Rett til å felle xx antall elg". Det er liksom litt mer i tiden og egentlig er det nærmere sannheten for en aleneløshundjeger også. Det vil også fremme salget av produkter med høyt fett og karbohydratinnhold, da jeg er helt sikker på at de som melder seg på et slikt kurs, og kanskje får 5 "oppstigninger" i Hangenholslia på formiddagsøkta og Svartvadmyra på langs 3 ganger på ettermiddagsøkta, de vil måtte fylle på ganske formidabelt i løpet av dagen for å holde ut. Ergo kunne de få Kiwi på Sjusjøen som sponsor og kanskje gjøre ei samarbeidsavtale med Asfaltskianlegget i Natrudstilen om mulighet for å legge noen lettere økter til deres traseer. Skulle likt å se Nordtug & Co sprinte opp de gamle tøkkerkjørertraseene i Hangenholslia på rulleski. Det ville vært underholdning det. Husk bare å ha godkjent avtale om lett økt med'n Johannes før inntreden på de smale stier. Hvis ikke får du bot og neppe bedring :-)

Nok om det. Første økta gikk jeg med Ask lavt i terrenget. Der var morgensola dominerende og jeg så for meg en fin rusletur med sol på høyre kinn og kanskje en fin rast under ei furukrone mens jeg hørte på en klingende elglos. Slik ble det ikke. Han fant elg, men stå ville det ikke. Dumme meg forsøkte å henge på og fikk svi. Da elgen passerte Aksjøbekken var jeg laaangt etter, men ikke værre enn at jeg kom meg dit og fikk fatt i gråpelsen. Nå skulle vi finne elg som stod for hund.

Tassa nordover med bli og fornøyd hund, som sikkert syntes han hadde gjort en kjempejobb. Han forsvant på nytt og jeg gikk og satte meg under ei stor eldgammal furukrone. Under den furua satt jeg faktisk på post i mitt første jaktår her i Storstillia tilbake i det herrens år 1979. Noen som sier jeg er glemsk???? Etter en god tur uten å markere noe roet bikkja seg halvannen kilometer unna. Jeg hørte ikke noe, men fant ut at jeg nok burde komme meg litt nærmere og tassa avgårde. Ikke det at jeg så meg selv bakfra der jeg tassa avgårde, men hadde det ikke vært for den nymoderne oransje vesten til vern mot moderne skarpskyttere, så hadde jeg nok snart ligna på de gamle gubbene jeg starta å jakte med. Vømmølsbukse som hang litt nedpå, ryggsekk utapå tilsvarende jakke og børsa på snei. Hmmmmmm......... Nostalgisk i kveld. Synd jegeraspiranten vår ga seg. Jeg burde hatt noen å fortelle alle da gamle historiene til før jeg blir for gammal og glemsk. Spora visst av igjen, men det var kanskje like bra. Ask hadde funnet et kadaver fra sommerens beitedyr og godgjorde seg der. Jeg ble harm i røsten da jeg kom fram og forlangte mer innsats. Så forsøkte vi nytt slipp.

Bikkja ut igjen, og nå så det mer målbevisst ut. Han gjorde en stor runde og så hørte jeg noen boff. Stod ikke dette heller, så nå gikk det sørover igjen langsmed Åsta. Kanskje et dyr som ikke vill bryte is langs elvekanten? Jeg trimma opp til vegen og tok den sørover. Fant bilen min og kjørte rundt. Posterte der jeg trodde det ville komme, men vet dere hva. Da gikk det på elva. OK, bare å hente bikkja og reise til hytta for mat og drikke.

På vei til Ask så jeg ei beverhytte og en del ferske gnag som ble foreviget. Artig denne lille krabaten som lever sitt meget spesielle liv der i grenseland mellom land og vann. Jeg kan kanskje allerede nå si med Bjørnson: "Jeg velger meg april" :-)

Ask har altså trimma eieren sin såpass i første økta i dag at han var i sterk tvil etter lunsjen. Skulle jeg ut igjen eller skulle jeg bli på sofa'n resten av dagen. Musklene i lår og legger stemte for siste alternativ, men de små grå i øverste etasje stemte for mer villmarksliv og mulighet for å gå ut litt gammel melkesyre.

Det var med de grå som det oftest er med kjærringer. De bestemmer alt, uansett hva kropp og sjel helst vil. Det ble tur ut og slipp på Nanna. Uttaket var mindre enn 100 meter fra bilen, og det stod i alle fall ikke. Jeg hadde jo ikke fått på meg jakthabitten ennå, langt mindre lada rifla og gjort meg skuddklar. OK da, dette dro jo en viss plass og jeg vente en drøy time før frøkna fant det for godt å oppsøke den hun egentlig skulle jakte sammen med. Så fikk vi oss en tur i fellesskap, men fant ikke mer elg og jeg avslutta med et ønske om et rekreasjonssenter på sofa'n. Massasjebad - varme oljer og omtanke hadde kanskje løst opp noen muskler jeg ikke hadde den minste aning om at var der. I stedet ble det et enkelt måltid, ei flaske Fanta med litt chips til og en krøkkete sittestilling foran PC'n og den historia du har lest her.

Nå derimot blir det i alle fall full strekk, for skotørker'n har avslutta luftutskiller'n i Muckboot'a og roen har senket seg over fjellets lille krypinn. Bare tanken på hvor godt det skal bli å legge seg nedpå får en til å fundere på om det ikke er her en burde forbli for alltid. Det er som'n sa den ene kompisen da vi var på biltur i Alberta, British Columbia, Yukon og Alaska. "Joda, vi har hatt det fint, men det er nå itte som Åstdal'n da!"

10. nov

Fikk uventa besøk i går kveld. Solan hadde med seg fillebikkja si og skulle på "årntli" elgjakt for en dag. Til daglig jakter'n i fjøsgangen og kan bare leie ut det dyret de ønsker å avlive. Nåja, når sant skal sies, Solan har god bikkje han, ingen tvil om det. I dag skulle'n til og med få bruke henne. Vi slapp helt på grensa til naboene i nord og Saga fant elg hun, på nordsiden av grensa, selvsagt. Der stod hun da, i timer og ennå flere timer. Avstanden til lovlig terreng varierte, fra 150 til 300 meter. Aldri mindre og aldri mer, i åtte og en halv time. Ikke vet vi hva hun losa på heller. Kan ha vært grevling eller bjønn, for alt det. Okke som, Solan måtte hjem, som mange av de andre som er i fjellet på jakt. Rart det der, det er alltid de samme som kommer litt seint og må hjem litt tidlig. Ikke fikk'n med seg bikkja si hjem heller. Kom på innkalling gjorde hun ikke, så Transporter'n tassa i retning Brumunddal med ei bikkje i manko. Så snart lyden av folkevognmotor'n var svunnet hen forsøkte jeg med ei lita lokketone. Da kom frøkna som ei pil. Rett inn til jaktleder'n og rumpa gikk som ei hjulvisp. Så ble det ei natt til i fjellet på Saga og god mat med fjelluft og godt selskap.

Kveldsstemning over Aksjøsetra med utsikt over en del av jaktterrenget.

11. nov

Gikk med Nanna fra morgenen, eller kanskje litt før også. Slapp i alle fall før skytelyset kom. Tenkte det ikke gjorde noe om hun jobba litt før jeg var klar for å gå innpå. Det ble los etter kort tid og jeg venta en times tid før jeg kikka på. Der stod det en oksetapp og funderte over den lille grå og den støyende adferd. Jeg ble egentlig litt forbanna. Okse skulle jeg ikke ha og nok en gang var det enslig okse i losen. Lokka Nanna til meg og støkte gevirfanten så mosen spruta da den starta. Gikk et stykke unna og slapp på nytt. Det ble etter hvert et nytt uttak som ikke ville stå. Det tusla sørover og etter hvert tusla det vel ikke, men dro ut. SÅ ble det los i samme retning og jeg trodde det var Nanna. Astro'n avslørte at det var det ikke. litt telefonering med nabolaget avslørte at det var bikkje der som stod i los like ved Aksjøbekken.

Dette dro etter hvert over bekken og inn til oss. Jeg fikk kobla Nanna og satte meg på post. meldinga gikk ut på ku og kalv og jeg kunne jo skyte kalven og bli ferdig med jakta. Bikkja som hadde los er både trivelig og omgengelig så det ville egentlig vært bare hyggelig. Losen nærma seg rolig og slentra ut på myra 50-60 meter fra meg. På 40 meters avstand greide ikke Nanna holde kjeft lengre og elgene stoppa. Kalven greide å stoppe så bogen var skjult bak den eneste lille buska som var på myra. Da de starta opp igjen gikk detsåpass fort at jeg ikke ville skyte. Vil inne i skogen igjen stod det bra, og jeg gikk til hytta med Nanna for å forsøke meg på losen igjen.

Det endte nok en gang med bikkje i Øyer ved mørkets frembrudd og hundeeier vel tilbake i hjemmets lune rede. Rart så kjælne kjærringer de har og må hjem til. Hører aldri denslags om dem ellers i året :-) Lena kom på lokk hun også, etter hvert, og jeg kunne tusle i retning hytta med hund i bånd. Forskjellen denne kvelden var at nå var det faktisk en som hadde venta til jeg fikk fatt i bikkja, så nå var det skyss å få de siste kilometrene.

12. nov

Jon og Knut er med igjen i dag og Jon tok et bilde ved Kroksjødemningen på vei inn hit. Er det rart vi trives her inne i Ringsakers flotte fjellverden. Nei, her skal vi nok greie å trives i mange år til, minst like mange som vi allerede har hatt det flott her inne.

Jøtul skal forsøke seg langs Åsta, mens Knut og jeg sitter som "den kinesiske mur" mot Øyer. I dag skal ingen elg slippe forbi. Ut fra Astro'n mistenker vi Jøtul for å ha funnet ferske spor. Hun drar etter hvert ned mot Åsta og helt nede ved bredden på denne "innlandsfloden" kommer noen boff. Pokker og, gikk det over elva det der nå? Så finner frøkna ut at det kanskje er et spor til og følger dette norover. Etter hvert har morgenens -10 begynt å gjøre seg gjeldende for oss som sitter på post og det varmer i sjela å se hunden nærme seg. Kanskje det er elg på gang. Det går faktisk ikke så lenge og så smeller det nede hos Knut. Har skutt ei kvige, kommer det på radioen og vi er samstemt fornøyde. Kvota full og vi fikk det tredje ungdyret. Ikke dårlig dette. Kvote på seks, skutt 7 og fortsatt er alt i orden :-)

Om det er Knut eller Jøtul som er mest fornøyd her, skal ikke sies, men stemningen var i alle fall upklagelig.

Da vi skulle kjøre fram elgen kom en av jaktlagets store mangler nok en gang fram fra glemselen. Vi skulle hatt med oss en skikkelig mekaniker. Denne gang var det clutchviren som gikk dukken. Hadde vel frysi fast og Jon var litt for sterk. Da ble det provisorisk løsning. Jaktleder'n måtte til pers. Satte seg på track'n med ei snor fest til hendelen. Det gikk det også og vi kan fornøyd signalisere suksess når vi er vel tilbake på skogsvegen.

Etterpå ble det rolig aften i hytta. TENK å være tilbake før det var mørkt og slett ikke sliten og lei. Luksus, kalles det visst. Kvelden gormetmiddag var kjøttkaker i bruns saus med oppvarmede poteter fra gårsdagens overskudd. Spilte ingen rolle. Oppvarmeren til maten var en "Ferdigpils" og en "FerdigJäger" og etterpå blir det kanskje en Jäger til :-)

Takk for i år, i alle fall når det gjelder elgjakta. Nå blir det gjestejegerrolle på nabolaget et par dager og så blir det vel en og annen rådyrjaktdag før desember brått er over oss og jeg tar en tur til Finspång for å mosjonere noen dåhjorter. Livet er til for å nytes, må vite :-)

13. nov

Vi måtte ut en tur i dag også. Et par av nabolagene mangler fortsatt elg, og vi skulle være med og postere første økta.
Det ble da en varme og litt trivelig stemning etter hvert.

Motivene var forresten flere denne dagen. Åsta er på god vei til å bli islagt etter nattens frost og en planlagt padletur for å kikke etter beverhytter er nok på vei til å bli en skitur.

14. nov

Skulle egentlig være med naboene for å forsøke oss på de siste elgene i dag også. Det ble det ikke noe av, da jeg var den eneste som møtte opp. Nanna og jeg tok nå en tur likevel og det ble en liten los. Stod vel i 35 minutter før det dro avgårde. Sørover denne gang, av alle ting. OK, da har naboene "fått" en elg å jakte på.

Nanna slapper av ved varmen og "fars sekk". Der er det sikkert brødskive med leverpostei som kan deles før vi rusler til hytta og tar et ubetinget farvel med elgjakta 2011