|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
| Jakt Jakta 2010 Sverigetur Rev Gaupe Bever Villrein Elg Rådyr Bjørnesporing Jakta 2009 Jakta 2008 Jakta 2007 Jakta 2006 Jakta 2005 Jakta 2004 Jakta 2003 Gamlekara Elgjaktlaget Rådyrjaktlaget |
|||
 |
|||
Her er gnageren 2010 "på tørt land" og det ble noen bilder før jeg fikk vassa inn til fast grunn.
Vel hjemme viste vekta 17 kg og et alt for stort utgangshull. Hmmmm, da var V-max oppskrytt lell, da.
11/5
Tok en tur i kveld også. Like greit som å sitte hjemme når sola skinner og våren byr på sine beste sider. Så noen bevere etter hvert, men tipsa en kompis som også var ute. Han hadde ikke skutt sin ennå, så da var det en like bra løsning. Jeg kunne jo guide og være kjentmann, så har jeg i det minste noe å mobbe for i lang tid framover :-)
Guide og fotograf venta i spenning på et skikkelig plask. Det kom dessverre aldri.
"Lasse Liten" har fått beveren på tørt land og ser da riktig så fornøyd ut.
Her så jeg flere i går og nå var alt klart til felling. Det eneste som manglet, var bever.
Ikke kom det noen heller, men på vei nedover møtte jeg en.
Den skvatt mest, for den gjemte seg :-)
10/5
Nok en tur på "andres bekostning". Så bever nesten hele kvelden, men hadde bare en skuddmulighet. Det var da en av skinnbyltene krabbet opp på ei lita øy bare 10 m unna der jeg stod. Lirka rifla hurtig i anlegg og så ingen ting. Linsebskytterne var fortsatt på! Ja - ja, etter først å ha sett to som ble skremt av ei svane som oppdaga meg og skravla noe forferdelig mens den letta, hadde jeg helt glemt kikkertsiktet. Da den lille som jeg har bilde av her kom litt brått på svømmende rundt ei grasøy så var det liksom ikke så mye muligheter for å bevege seg. Det endte med mange artige øyeblikk og sterke vurderinger fam og tilbake for om jeg skulle satse på et bad eller ei. Jeg valgte det siste. Hadde den på 5 meter ei stund, men da var det i alle fall ikke mulighet for å få opp rifla.
På ei øy i den oversvømte bekken fant den mat i massevis.
Nå var den også så langt unna, ca 30-40 meter, at det gikk å lirke fram kameraet og få tatt et par bilder.
En av de andre jegerne hadde lykken med seg denne kvelden.
Hmmmm, drar vi kjensel på et ansikt fra rådyrjakta, tro?
Skytelyset forsvant og vi møttes til en kopp varmt drikke ved varmen.
Det er snø i lufta igjen og kvelden ble temmelig kjølig så snart sola forsvant.
8/5
Vi gjorde oss en tur i Åstdalen i går kveld for å kikke. En kompis har fortsatt lisens på bever og vi skulle ta en titt for å se om det var mulig å finne et skytbart objekt. Det gjorde vi forsåvidt, men uten flytbar farkost var Åsta lei å krysse. Vi lot den sitte og gumle på gammelt gress og ønsket god vår. Etterpå fant vi nok en brun skinnbylt. Forsiktig stiltrende på iskanten ruslet den vekk fra området inntrengere. Ut fra størrelsen å dømme, var dette områdets stammor og vi syntes hun skulle få lov til å fortsette å være det. Lommekameraet var heldigvis med og situasjonen ble i det minste foreviget for evig minne.
Hun var ikke helt fortrolig med menneskelig aktivitet og ruslet vekk fra oss.
Det tok ikke lenge før det bare var noen krusninger på vannet som minnet oss om at det nyss hadde vært en bever å se.
Litt senere kom det med ett en plog på vannet. Der hadde hun lydløst kommet opp igjen og svømte til andre beitemarker.
1/5
Så skulle det endelig bli bever i kikkertsiktet i år også. Vannstanden hadde steget betraktelig i fjellbekkene de siste dagene og utsiktene var langt mer lovende før kveldens jakttur. Parkerte ved Bergsbudammen og tenkte å gå langs med bekken oppover. Vinden var sterk imot og forholdene lå til rette for en perfekt smygkveld langs bekken, trodde jeg. Problemet var bare at beverens deminger hadde gjort marka nær utilgjengelig for tobeint jeger med korte bein. Jeg sleit og satte meg kjappt til på en stubbe som stakk opp av vannet for å vake litt. Da så jeg en bever som kom svømmende nedover bekken. Den dukket, og jeg mistenker at den ble var meg. Så den svømte forbi under vannflata på noen meters avstand, men så aldri at den kom opp igjen.
Ja - ja, da var det å rusle/vasse videre oppover til neste "lille" dam. Hadde ikke før satt meg før jeg så en skinnbylt som satt under ei skjørtegran og spiste bjørkenever av fersk kvist. Lirka rifla i anlegg, men fikk ikke drag på den der den satt. Så var det tomt for bark på kvisten og Børre svømte over bekken etter mer forsyninger. Vel tilbake ved spisebordet, satte han seg på en annen plass, ikke som vi gjør her i huset med faste plasser for overhodet å få spist :-) Der hadde jeg godt tak. Det sa PANG og SVUSJ. Beveren bare datt forover og sklei ut i vannet. Å si at jeg forta meg bortover er en overdrivelse. Jeg vassa og smaug samtidig som jeg håpte det ikke var for dypt for Muckboots'ene. Det var det, med god margin. Ok da, så ble jeg blaut denne kvelden også. Årets beverjakt har egentlig vært ganske våt, lav vannstand på de tidligere turene til tross.
26/4
Det blir dårlig med beverbilder gitt. Tilnærmet dødt i området om dagen. Lurer litt på om Børre ser en ny vinter i anmarsj allerede og har søkt ly i bua si. Kanskje er'n aksefast slik som så mange andre har vært i det siste? Uansett, så synes det at det har vært aktivitet i vinter, så en dag må'n vel komme ut av sitt lune rede.
Denne demningen var ikke på langt nær så stor i september, så her må krabaten hatt byggeaktivitet utover høsten.
I så fall er'n neppe flytta og må holde til i nærheten. VIS DEG!
Med stigende vannstand så kommer matrestene fra vinterens kalas for en dag.
15/4
Skulle ut en liten kveldstur for å kikke etter den flytende skinnpelsen. Skiføret var ikke akkurat bra, da jeg gikk på lyngen uansett hvor mye snø det var. Dårlig glid der nede. Frykten for å måtte bære en kjempestor bever tilbake gjorde at jeg snudde og fant bilen. Da ville jeg kanskje måttet gå under lyngen også, og det virket ikke forlokkende. Posterte ved ei lita lone i elva et par timer, men der var ingen bever. Egentlig var det ikke forventet, heller. Fikk et par bilder som minne fra kvelden, og får være fornøyd med det.
Så vel 2-3 tusen gjess i løpet av kvelden. Et mektig syn når flokk etter flokk svinger seg nordover.
En andrik vagget plutselig opp på snøen og stod der og funderte på hva den skapningen på andre siden var for noe.
10/4
Morgentur i dag. Skareføret var bortimot perfekt og jeg hadde i bakhodet et tips jeg fikk i fjor høst om masse beiting og bjørkefelling langs en bekk. DIT skulle jeg i dag, og som tenkt så gjort. Det ble i det minste en fin skitur. Rotet i bjørkeskogen etter beitinga måtte Gud ha tatt seg av og ryddet opp. ingen anne greier å forvandle et område så drastisk. Så riktignok 3 - tre bjørker med gamle beitemerker, men det var det hele. Et par andre bjørker med fine koppkuler derimot, som beveren godt kunne knepet av rota på, så jeg :-)
Turen gikk videre til andre bekkedrag. Her fant jeg etter hvert beiteplasser, men klokka hadde gått og sola steget på himmelen. Frokosten var sikkert avblåst for ei stund siden, men det ka nvære greit med en rekognoseringstur. Om jeg kikker ned på magen, så ser jeg at deet kan være nyttig med litt slit og noen ekstra kilometer på skituren også :-)
Å gå på stylter er vel noe vi alle kjenner til, men her er det ei som må kunne sies å stå på stylter.
Kanskje er den inspirert av distriktets haleløse "Nøtteliten" som setter hyttene sine i trær
og attpå til greier å overtale folk til å betale for å sove der!
7/4
Var ute og rekognoserte litt på dagen. Ville sjekke langs en bekk om det var noen nye gnag der. Fant litt nytt langt nede, der jeg hadde venta, men ikke noe lengre opp, der vi trodde det ville være noe.
Børre hadde vært oppe og tatt livet av noen bjørker her. Kanskje dette blir et "hot spot" utover i sesongen?
Mens jeg gikk oppover bekken fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. Vannet hadde nok tæret på isen og det var bare snø på ei lita lone. Det sa bare "swosj" og så stod jeg på en stein med vann til knærne. I det jeg skal forsøke å få eine skia opp på isen igjen, så sklir jeg ned av steinen med den andre og den kiler seg innunder isen. Så står jeg der da, med vann oppunder ræva og får ikke løs foten. Ikke får jeg av skia fra skoen heller. Etter hvert så ble det kaldt, men det går greit til slutt. Da var det godt å kjappe på litt så en fikk litt varme i skkrotten igjen. Det eine beient ble egentlig ikke varmt igjen den dagen, kjentes i alle fall slik ut :-)
Der slutta isen, gitt. Gikk greit, men var forbasket kaldt.
Hadde interessert tilskuer denne kvelden. Italiener med sans for naturvern og artsmangfold. synes det var underlig vi jakta bjønn, som er utryddingstruet (i hans øyne), men ikke ekorn som det er så mye av. Ikke jakta vi på noen av småfuglene som invaderer fuglefôringa utenfor stuevinduet heller!!! Nordmenn er rare. Luigi er i Norge som frivillig arbeider på ei leirskole og skulle denne dagen være med for å oppleve noe de ikke gjør i Italia. Beverjakt i stille og rolige former. Han satt stille og holdt kjeft i flere timer. Dessverre fikk jeg ikke skutt noen bever mens han var med, og ikke fikk vi fotografert heller. Så bever gjorde vi flere ganger og den største opplvelsen var nok å se en som brøt isen for å komme opp, bare 15 meter fra der vi satt. Vi lukta nok litt ille denne kvelden, for beveren var bare oppe i korte øyeblikk før den slo med halen og dukka igjen. Det satte nok også sitt inntrykk. Dessuten fikk gutten forsøke å gå på truger. Det
Italiener med sans for naturvern og artsmangfold. Her er'n i dyp konsentrasjon mens vi venter på at bever'n skal dukke opp.
30/3
Så har jeg da vært ute og lufta rifla i norske beverskoger også. Snøen her var ikke stort mer samarbeidsvillig enn i Sverige. Det ble imildertid ikke så lange turen, og denne gangen hadde jeg i alle fall ski. Satt og siktet på en bever nesten en time, men ville ikke skyte. Den satt helt på iskanten og spiste, så den ville vel falt rett i elva om jeg hadde skutt. Det er bortkastet, så jeg får heller ta den en annen dag.
25/3
Første jaktturen er unnagjort mens jeg likevel er i Sverige. Det ble vassing i dyp skaresnøs som bare nesten holdt. Ble uhyggelig sliten etter en kilometers rusletur og uten bever ble jeg også. Selv her borte ligger snøen så dyp at det ikke var tegn til at Børre hadde vært ute på matsøk eller demningsarbeide foreløpig.
Fikk imidlertid lufta den nye stokken for første gang, og bare det var jo artig.
Svensk stål i norsk tre og med tysk sikte på toppen. Kan det bli bedre?
12/3
Så var det tid for ny rekognoseringstur. Fortsatt er det slik at influensaen river og sliter i en gammel kropp, men litt frisk luft må en ha uansett. Nanna ble med på skituren nå og vi skulle sjekke noen plasser litt unna der folk hadde fartet før i vinter. Det betydde "null scooterspor" og en slitsom tur. Vi fant noen sportegn som tydelig viste at Børre Demningsarbeider hadde vært ute og trukket frisk luft han også, men mye var det ikke. Ikke fikk vi sett over det vi hadde tenkt heller. Både kortbeint gråtass og skigående influensabærer syntes at nok fikk være nok, og satte nesen mot bilen igjen.
Det stod en elg langsmed kanten på et tjern og kikket da vi passerte.
Så ikke ut til å frykte oss spesiellt, og det var da like greit. Vi skriver tross alt mars og ikke oktober.
9/3
Bikkjene (Ardent og Regal) og jeg måtte ut en tur p årekognosering for å se om Børre hadde lufta skinnpelsen etter en innestengt vinter. Hvis ikke så må'n vel snart lukte ille. Vi fulgte et scooterspor som var noen dager gammelt. Etter sporet å dømme må sjåføren enten ha vært full eller totalt utrenet. Hit og dit som slalomløypa i OL. Vi greide svinga med glans, både bikkjene og jeg, men i en nedoverbakke løp småtassene litt for sakte eller jeg fikk litt for stor fart. Okke som, de fikk en ukontrollert fotograferende skiløper i ræva og jamra seg stygt. Det gikk bra, tror jeg nå, men det låt ikke pent. Børre ble nok betenkt av denne ulåta i reviret sitt. Den hadde vært ute og laga seg fin stoppe ved en demning, men det var så løst at jeg ikke ville gå etter langs bekken for å finne ut hvor den har vært på jobb. Godt å ha med kortbeinte på en slik tur, har så god unnskyldning for ikke å kave i løssnøen.
Gutta boys hang i stroppen og syntes det var stas med skitur i vettug temperatur igjen.
Det blir nok flere framover, for vi må sjekke ut flere mulige beiteplasser for Børre.
Som man kan se på begge bildene, var det ikke akkurat lange rette strekk på løypa etter scooterføreren
Vi kunne jo unnskylde'n med at det var forferdelige forhold for snøscooter, men neimen om vi det gjør :-)