NVCH NUCH Ardent

Sommerens ferskeste bilde av Ardent.

Vel hjemme i Norge og på snø for aller første gang. Han så ut til å takle det like greit som Sirka gjorde da hun hoppet ut av bilen og rett ut på snøen. Vi har nok heller ikke henta så rolig og avbalansert hund siden vi henta Rafale. Han taklet absolutt alle forandringer med den største ro.
Så har han fått sitt første Cert. "Snekker Andersen" stilte Ardent i Vennesla 07.07.07 og ble BIR
Dommer var Torbjørn Granheim
Nå har Ardent vært på sporprøve og fått sin første 1. premie på blodspor også.
11. august var vi på plass til De Nordisk Jakt- og Fiskedager i Elverum og Ardent ble BIR på nytt.
Dommer denne gang var Lennart Davidsson fra Sverige.
16. august debuterer han på reelt ettersøk. Det var ikke så lange biten før bukken lå der,
men han gikk helt supert fram til viltet.

19. august var det ny blodsporprøve og ekvipasjen Ardent/Ole Anders fikk nok en 1. premie på blodspor.
Ardent rakk en drevprøve før jul og det resulterte i 1. premie.
På NKKs utstilling i Bø i Telemark fikk Ardent sitt siste Cert, og er nå NVCH og NUCH
|
Ardent
|
LOF017537/02799
FR UCH
Nestle du Rallye Saint Paul |
LOF013750/02150
FRUCH
Jury de la Meignaniere |
LOF012320/01802
Hutin de la Meignaniere |
LOF011638/02853
Hermine de Rhuys Vilaine |
LOF012918/03109
FR JCH
Ideale |
LOF011654/01760
Hector de l'Hotel Chatel |
LOF010988/02563
Gitane de la Meignaniere |
LOF019649/04752
Oda |
LOF009218/01437
Enzo |
LOF004978/00833
Ardent de la Jalletiere |
LOF005806/01566
Brunette des Bois de l'Aubat |
LOF009876/03115
Finette de L'Hotel Chatel |
LOF007100/01025
Satan |
LOF005830/01831
Bichette de la Haie Fruitiere |
Pent og prydelig oppstilt på gårdsplassen. En fin liten tass som "gleder" seg til å komme på utstilling i morgen.

Er såååå inderlig kjedelig å ligge i dette buret, altså!!

Vår første tur sammen dagen etter vi møttes og oppstilling for fotografering. Dette var nok ikke noe han var vant med,
så han funderte på hva i alle dager vi holdt på med. Lot oss imidlertid tålmodig holde på med alle de dumme tingene våre.
Tore var minst like tålmodig i sine forsøk på å få franskmannen til å stå pent.

Spasertur i bånd var nok også en ny opplevelse.
Hvor lenge vi brukte på 100 meter langs denne stien skal jeg ikke skrive, men det tok tid. Dette ville han ikke, så det så!

Så stod vi der og kikket da. Han var mer tålmodig enn meg, som surra rundt og fotograferte,
mens han stolt og uberørt overså oss fullstendig. Skal innrømme at jeg funderte litt der og da.

Kan da stå her jeg, ser det ut som om han tenker
og synes kanskje verden er litt fremmed og underlig uten den vante flokken rundt seg.

Setter meg like godt jeg, tenkte han nok, og der satt han.
Fikk i det minste mange fine bilder av han i forskjellige vinkler.

Blir man sliten av å sitte, ja så legger man seg.

