| Hovedside NYHETER Hundene Jakt Hobbyer Diverse Resultater Sandbakken Frankriketur Frankrike 2007 Villsvinjakta Reisen ned/opp Oppholdet Bjørnesporing Linker Godt sagt |
|||
|
|||
Her var vi endelig framm i St Paul en Pareds. Nær 2000 kilometer pluss fergetur Norge-Danmark. Vi skulle bo hos en engelsk familie som hadde holdt til i området i ca 10 år. Det var ganske praktisk for oss. Greit å ha noen å snakke med som forstod oss og som vi forstod.
Allerede første kvelden var stemningen meget rivelig. Familien var meget gjesfrie og vi fikk et nyyyydelig måltid av tradisjonelle lokale råvarer. Alt tilberedt på et minst like tradisjonellt vis. Jeg skal ikke påstå at forresten av blod og litt ymse var direkte velsmakende, men det var ikke vondt heller. Resten derimot, det var velsmakende. Perlehøne, diverse salat litt ymse grøntfor eller og en avslutning med en form for såkalt French Toast med varm saus over. Å du og du, er det rart beltet ble stramt under oppholdet.
Selv hos bellamy var det ikke alt vi forstod, eller de forstod om man vil. Ordboka måtte fram og da ble det oversetting til Fransk. Artig forsøk, og det gikk faktisk utrolig bra.
Martin Bellamy jobbet med å selge prefabrikerte hytter til franskmenn og andre interesserte. Da traff han i det minste noen som hadde sett ei og anna slik hytte tidligere. Det gikk ikke lenge før europakartet måtte fram og Norge-Hedmark-Sjusjøen måtte pekes ut. Dit skulle han og kikke, det var det ingen tvil om. Han, og hele familien, er hjertelig velkommen.
Stua var preget av jakttrofeer og hadde ikke minst et umuskjennelig preg av fordums stolthet. Han hadde virkelig lagt sjela si i det å beholde stil og stemning under renoveringen. Lykkes godt hadde han også.
Vi var sent ute den ene kvelden Familien hadde gått til sengs for lenge siden. Vi liste oss inn og forsøkte så godt vi kunne å ikke vekke noen. På bordet stod en liten overraskelse. Da greide vi ikke motstå fristelsen, og fikk oss en nydelig Scotch før vi havnet i drømmeland.
På en av våre utflukter Fant vi denne lille benken i parken ved et flott slott. Ikke på langt nær så flott og prangende som hovedbygningen, men minst like stemningsfull og innbydende.
Hovedbygningen på Chateau Groulais, den var det stil over.
Fra en litt annen vinkel.
Ei litt mindre stue, dette, men akk så flott allikevel.
Her var vokterboligen ved innkjøringen til slottets jaktområde. Her skulle våre verter leie jakta for de kommende år.
Dagen startet med et besøk hos en oppdretter av rasen Poitevin. Vi ble vel ikke akkurat imponert av hundehold eller hunder, men dette skulle visstnok være et flott eksemplar av rasen.
Så skulle vi besøke en av mine "gamle kjente, Laurent Joyeau. En virkelig trivelig Fauve-oppdretter som faktisk snakker litt engelsk og ikke minst. Han forsøker så godt han kan. Det er prisverdig. Der fikk vi forresten en støyende velkomst ;-)
Vårt første møte med hundene hos Laurent. Hundene var både trivelige og velstelte.
Vi så på mange hunder hos Laurent og fikk uttrykkelig forklart hva som vart bra og dårlig. Her, et meget bra hode.
Ei flott ung tispe. Denne kunne jeg meget gjerne ønskeet til Norge. Dessverre var hun ikke til salgs. Ei flott stamtavle hadde hun også, og overhodet ikke i slekt med de hundene vi har fra før.
Etter å ha pratet mye om elgjakt til mine franske venner er det jo ikke måte på hvor imponert de er over norske trofeer. Laurent er kanskje av dem som er minst imponert av trofeene, men mer interessert av å besøke Norge for å se landet. Allikevel var det han som fikk det medbragte elggeviret. At ha nvar fornøyd er hevet over tvil og jeg håper ha nkan avlegge oss et besøk sammen med sin familie. Det hadde vært meget hyggelig. Uten at han vet det, så har jeg aldri skutt elg med gevir med større vidde enn det han fikk. Det ahdde ha nuansett fortjent. En meget hyggelig person.
Med geviret vel overrakt så måtte vi inn i Laurents lille uthus. er var det sitteplass for 8 og masse vin på lager. Selv drakk jeg brus som sjåfør, men de øvrige koste seg med vin og muntre historier.
Alltid lokal mat og mattradisjoner. Her var det en biff sm fikk "gjennomgå" på grillen. Den smakte fortreffelig.
Marc og vår nye venn, Joel. De hade valgt spisested og meny med omhu. Det smakte forteffelig, og vi hadde en meget flott ettermiddag sammen. Joel er forresten vindyrker med STOR V. Hans Muscadet samkte mer en nfortreffelig og neste gang jeg reiser til Frankrike, blir det hans smaksdufter som skal fylle bilen med hjemlengsel og god fart hejm. MAKAN til dyktig vinbonde har ikke vi truffet.
Det var blitt kveld og vi møttes hjemme hos Francoise og Marc. Vi9 skulle bare spise litt lett, hadde Marclovet. Det hadde han glemt å fortelle sin fortryllende kone. Det ble en fireretters til kvelds. I og med at sjåføren hadde kun 1 kilometer "hjem" smakte også han på vinen. At den var perfekt er unødvendig å si. Francoise og Marc er det nærmeste vi kan komme "det perfekte vertskap". Vi hadde en fortryllende kveld.
Desserten var som resten av kvelden. Takk til dere begge.
Mens vi ventet på franskmennene diskutere betingelsene for kommende jakter skulle Ardent luftes. Uvant som han var med å gå i bånd ble det en underlig luftetur. Han ville ikke gå.
