Villsvin og hjortejakt i Frankrike
A hunt for Wild Boar and Deer in France
Une chasse pour le Sanglier et le Cerf en France.

Hele historien må leses ut fra at jeg ikke kan fransk og derved har store problemer med kommunikasjonen, men vi hadde en fantastisk dag.
Hvor skal vi? En telefon på morgenkvisten oppklarer problemet. Til Domaine de Pipeyrous ved Carcon syd for Bordeaux, og vi får kjørebeskrivelse med på turen. Vi har 4 timers tur til jaktområdet på morgenen.
De aller fleste fotos er tatt av turkamerat Tore Haugen. Jeg takker for lånet og ber om at ingen misbruker dem.

Slik har "vi" det på turen. Merk: Norsk Bassetklubbs merke på bakdøra.

Jaktparole etter en kort samlet frokost for 30. Det tok to og en halv time og inkluderte 5 retter!

Mens man venter!

Noen trofeer fra restauranten hvor vi spiste en "kort" frokost.

Vår nye venn, Joel, viser skinnet fra et dyr som så ut som en mellomting mellom vaskebjørn og katt.

Joel forklarer en noe undrende nordmann om sikkerhet og skytevinkler.
Det føltes betryggende at de brukte såpass tid på dette, da vi ikke stod langt fra hverandre.

Klar som et egg, uten at det hjalp.

Samling ved noen spor i sanden. Fra venstre vert Marc, deretter Joel så undertegnede og helt til høyre Joseph,
som stilte med sin frue som sjåfør. Det var jammen godt med avreise 04.00 og hjemkomst 02.00 neste natt.

Vi møttes ofte for å utveksle informasjon om observasjoner.
Ikke det at jeg forstod stort, men vår venn Jean-Pierre gjorde en kjempejobb med å forklare.

Marc har fått inn en av sine.

En av hundene hadde vært litt uheldig og skadet bakfoten.
Det så ut som om den koste seg noe inderlig da jeg tok den på armen og bar den til bilen.

En jeger av min smak. Chapuis s/s dobbelrifle i åpen stilling. Slik skulle jeg ønske å ha sett flere.

Ikke bare Fauver på jakta heller. Her en Griffon Bricquet. Litt større enn en Grand Basset Griffon Vendeen og lettere i kroppen.
For å være ærlig, Fauvene var nå best, da ;-)

Bricquettene i full forrvirring.

Her var ingen rasisme. Fauver og Briquettes i skjønn forening.

En strihårs dachs var også med på jakten.

Vakkert var det vel ikke alt vi så, men disse vekstene prydet et ellers vintergrått landskap.

Min kommende stjerne og gullgutt, Ardent i fint driv.

Her inne var det gris for et øyeblikk siden, skal jeg gå inn igjen mon tro?

Joel, vindyrker og MEGET sympatisk. Tørr i munnen etter løping på sand, da må vinflaska fram. Ett lite glass og så er vi i gang igjen.

Det var visst flere som trengte en pust i bakken. Joels vin var utrolig god.
Muscadet-druen dyrket litt nord for Nantes er viden berømt, og Joel gjorde ikke skam på den.

Kanonfotograf Tore Haugen fra Hamar. Utskremt kartleser og co-driver for turen måtte selvsagt også få sitt glass vin
(det ble vel mer enn ett, Tore ;-)
Joseph og Marc ser en smule slitne ut allerede og det er fortsatt ikke passert halve jaktdagen.

Jeger fra Vikingland besøkte Asterixland.
Godt ikke Obelix så jeg var ute for å røve jentene hans, da hadde han vel satt seg på meg ;-)
Faren var vel ikke så stor. Magan er visst blitt like stor hos undertegnede som hos Obelix.

Marc kjørte alltid så langt det gikk. Her var det bom stopp.

Ei enslig hind passerte posten vår.

Et rådyr brøt ut av skogen og passerte oss i flott positur.

På slutten av dagen kom en hel flokk hjorter forbi Tore.

Så er drevet med griser i full gang. De kommer nesten rett mot oss.

Nærmere og nærmere. Spenningen stiger!

Oisann, nå er det like før de dukker opp. Her er det bare å huske sikkerhetsbestemmelsene og vente til de passerer veien.
Så skal det jammen bli gris på nordmennene også.

Første opp av bekken og jeg kan snart begynne å tenke på å løfte hagla.

BANG, sa det fra naboposten. DÆVEN. Hadde han vært trønder hadde han vel sagt: "Vart du skræmt no?"
Svaret hadde i så fall vært: "JA FY F...."
Se på skytteren og vinkelen han sikter. Første skuddet smeller omtrent akkurat når det fotograferes.

Ledersugga fortsetter ufortrødent videre.

Over neste grøft og ut på åkeren igjen.

Hoppsan.

Nå er de på lovlig område, men nabon har peppra både veien vi sto på og griseflokken, så her er jakta over.

Vekk fra bombardementet vil de, og jeg forstår dem godt. Her var ikke trygt.

I flokk og følge raser de avgårde. Vil noen snart sakke akterut?

Hmmm.... hvordan går nå dette?

Der ja, er det en som ser ut til å ha mistet orienteringsevnen.

Flokken vinkler, men en har vandret til de evige jaktmarker.

Skytteren får seg en skikkelig overraskelse mens han søker etter det felte dyret.
En etternøler tar ikke hans tilstedeværelse så alvorlig.

Nok en!! Her gjelder det om å skynde seg i dekning ;-)

Der var en stikkvei, så slipper jeg å hoppe over grøfta.

Utnyttelse av doseringen, kan vel kanskje dette kalles?

I sikkerhet, håper jeg.

Første hund framme ved fallet. Fauve, selvsagt.

Så er jakta over. Marc og jeg leter etter hunder som ikke er kommet tilbake etter losene. Han fikk til slutt alle inn og vi kunne starte på jaktdagens avslutning. Det var et par kalde øl og en 4 retters middag med godt drikke til. Bra vi hadde sjåfør hjem også.

Det ble også en hjort i løpet av dagen. Skytter var vår reisekompis, Joseph. Vi gratulerer!