Naturbilder 2012
Ny tur :-)

Skulle egentlig kikke etter ulvespor, men det fant jeg ikke.
Naturen var imidlertid flott lell, så det ble mye fotografering.

---

På vei innover fjellet, var dette de første som tok imot meg.
Fint det, da vet jeg at dere finnes til høsten :-)

Lokale navn og betegnelser har ofte sitt utspring fra gamle erfaringer.
Seterfolket og de gamle veidemenn var det vel i hovedsak som kom med disse.
Her er vi ved "Karelske Neset". Kan det tyde på karrige tider og dårlig utbytte,
eller er det bare et uttrykk for at vi her er ved den siste utpost før de endelause blaute myrene?

---

Mektig og prektig står hun der og kaster sine frø med vinden
når naturen har vært gavmild nok til å gi henne disse verdifulle fruktene!

Motsetningen!
Oppvokst i ei karrig fjellmyr, der telen sitter lenge i
Sommeren kommer seint og er kort.
En hustrig og kort høst følges av ny frost og tele!
Er det rart en kan bli litt pjusket og glissen?

Opphavet, kanskje?

Enkelte holder iherdig på med matsøket selv om en tobeint inntrenger forstyrrer arbeidsroa.
Det handler bare om å holde på som om ingen ting har hendt, også passe seg for hodeverk og nakkesleng, da.

Reven rasker ikke bare over isen, men gjerne over fokksnøen på de åpne fjellmyrene!

Skavl på skavl, små riktignok, men akk så ujamne å gå på ski over.

Og jammen har det ikke raska en til.

Noen orrfugler har ligget i dokk og sørget for å holde tempen gjennom ei hustrig januarnatt.

Mot skogkanten blir snøen litt løsere og det synes i alle fall godt hvem som har vært ute her.

Helene har luftet både bakpoter og framtasser.

Tid for en liten rast, og ingenting er som å sette seg i en koievegg og bare nyyyyte.
Januarsola varmer vel ikke akkurat, i alle fall ikke annet enn sjela!
Det som varma mest denne dagen, var medbragt te og Kvikk Lunsj, selvsagt :-)

Det skal ikke være lett å komme seg opp og fram her i verden!

Ettermiddagssola begynner å kaste et litt mer gyldent slør over naturen.
Kuldedisen legger seg over myrene og forespeiler ei ny kald natt.

Med sola i denne vinkelen er det et klart råd om å sette kursen mot bil og hjemtur.

Snart framme nå, og det er nok like godt.
Temperaturen er på god tur nedover også, så det knirker i ski og snø.

Kan det bli stort vakrere?
Åstdalen har så mye å by på at en kan undres over hvorfor folk skal finne så mange andre reisemål,
eller forresten. Jeg er lykkelig de finner så mange andre reisemål.
Da kan jeg gå her og nyte den urørte naturen og den komplette stillhet.
Reis dere, jeg blir !

Noen firbeinte er på vei til ettermiddagsmaten, akkurat som den tobeinte i bilen.
Takk for i dag, vi sees !

Vel hjemme og i "skrivende stund" viser gradestokken -19, så Hauk og jeg kroer oss inntil Jøtul
og dupper litt i håp om bedre tider når vi "kommer til oss selv" :-)

---

Til toppen av siden