| Hovedside KONTAKTINFO NYHETER Hundene Jakt Våpen Hobbyer Diverse Resultater Sandbakken Frankriketur Frankrike 2007 Bjørnesporing Gamle forsidebilder Linker Godt sagt |
|||
Høsten
Ikke riktig vinteren for bjønn ennå, men godt i gang med planleggingen har han vært.
Her et hi som vi fotograferte 31. oktober og det var da bare noen dager gammelt.
Kommer den tilbake for å sove her i vinter?
Våren
Et par mil nordover, noen kilometer østover, langt inn i gammal granskog "der ingen kunne tru at nokon kunne bu", og så inn i et høl i snøen. Der hadde Ringsakbjønn bodd i vinter. Velpleid og riktig fint var det. Da jeg var i et hi for noen år siden lukta det værre enn vondt. Her var det faktisk riktig så bra. Var'n blitt reinslig på disse åra?
Vel ute fra hiet, hadde han laget en vei av småkvist og granbar. Om det var for å "merke veien hjem" i påkommende tilfeller, eller det var for å kunne gå tørrskodd fra do til soverom skal være usagt. Underlig at han hadde lagt så mye jobb i spaserstien var det nå uansett.
Og gangstien gikk forbi ei gran som virkelig hadde fått unngjelde. Klora og rispa så godt han kunne, og når det var vel over, så hadde'n klatra høyt til værs.
Marit har kommet seg ut av hiets lune rede og viser hvor høyt de første kloremerkene vi så var.
Han hadde satt bumerket sitt her. Tenk å få en slik til å klø seg på ryggen. Det kunne blitt temmelig heftig.
Vi skal ikke si eksakt hvor høyt, men gamlegubben i huset klatra etter og de øverste kloremerkene han fant var nok sikkert 8-9 meter over bakken. Marit var imidlertid ikke sikker på om samboer og "hennes beste venn" skulle greie å komme helskinnet ned ;-) I og med at han skriver dette, så gikk det bra.
Nok en sti fra/til hiet. Her hadde de makelige som skulle se på hiet brukt motorisert transportmiddel. Ikke slik med oss, nei. Til og med Marit tok skiene fatt denne morgenen!
Nå har det seg slik at vi greide ikke å styre nysgjerrigheten, og labbet etter en sen ettermiddag. Skulle jo vært inderlig artig å få fotografert bamsefar (mor). Der han hadde krysset veien noen timer tidligere tok vi fatt.
Sporene stod fint i snøen bortover skogen og vi skled avgårde.
Kompis Tor Egil og jeg fikk oss en fin tur i ettermiddagssola. Bjønn hadde gått nesten oppå den også og hadde hatt en lett tur. 2 ganger hadde'n lagt seg nedpå snøen for en liten hvil, men snart gått videre. Nesten ingen hår hadde frosset fast i snøen og det tydet på at den ikke hadde ligget lenge.
Så hadde nok kreftene ebbet litt ut og brakar'n ville ha seg en skikkelig middagshvil. Ikke rart forresten, for så langt hadde ikke vi registrert at han hadde inntatt næring av noe slag. Her hadde'n laget seg et skikkelig fint dagleie, og vi kom nok brått på'n. Ut derfra hadde han bykset så lang han var og gått skikkelig dypt i snøen.
Slik så senga ut. Er ikke mer nøye på senga sjøl, jeg, når jeg legger meg ned for å hvile litt ute i naturen. I og med at han hadde gira opp og sank så dypt i snøen etter at vi støkt'n så ga vi oss. Ingen grunn til å presse kreftene ut. Vi ringa området og hadde han inne i en temmelig liten ring. Der satte vi oss til å vente, men han dukka aldri opp foran kameralinsa. Ja ja, så har jeg det til gode for en annen gang.
